Walkersirkulasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et skjematisk plott av delvis likevekt og La Niña-fasen av den sørlige oscillasjonen. Walkersirkulasjonen kan man se ved overflaten som den østlige passatvinden. Vestsiden av det ekvatoriale Stillehavet har ofte varmt og fuktig vær, og det blir frigjort mye fuktighet i forbindelse med tyfoner og tordenvær. Havet er 60 cm høyere på vestsiden av Stillehavet enn på østsiden på grunn av den vestlige havstrømmen. Under en El Niño strømmer dette varme vannet tilbake mot øst på grunn av høydeforskjellen, og fører med seg varmt vann og det fuktige været til Sør-Amerika.

Walkersirkulasjonen, også kjent som Walker-cellen, er en atmosfærisk sirkulasjon over ekvator i Stillehavet. Dette fører til den østlige passatvinden langs havoverflaten, og skaper en havstrøm som går vestover. Utenfor kysten av Peru og Ecuador fører dette til oppstrømning av kaldt og næringsrikt vann til overflaten, for å erstatte vannet som strømmer vestover. Dette gir gode forhold for fiskerinæringen i området. Sirkulasjonen ble oppdaget av den norske meteorologen Jacob Bjerknes i 1969 og oppkalt etter den britiske fysikeren Gilbert Thomas Walker, som oppdaget den sørlige oscillasjonen.

El Niño[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: El Niño

Walkersirkulasjonen oppstår på grunn av en trykkgradientkraft mellom høytrykk over østlige deler av Stillehavet og lavtrykk over Indonesia. Av og til, på grunn av effekter man ikke kjenner til, blir walkersirkulasjonen svekket eller til og med reversert, og dette fører til en El Niño-episode. Under slike hendelser strømmer det varme vannet som vinden og havstrømmen har presset opp i vest tilbake mot øst, og oppstrømningen av det kalde vannet utenfor kysten av Sør-Amerika forsvinner, noe som får konsekvenser for fiskeindustrien i området. Når walkersirkulasjonen er kraftigere enn vanlig fører dette til en La Niña-episode, som fører til enda lavere havoverflatetemperatur i øst på grunn av økt oppstrømning.

En vitenskapelig studie som ble publisert i journalen Nature i mai 2006 indikerer at walkersirkulasjonen har blitt svakere de siste tiårene, og forfatterne spekulerer i om global oppvarming er en av faktorene som bidrar til dette.