Vulkankrater
Et vulkankrater er en skål- eller traktformet senkning (kjegle) i jordoverflaten, forårsaket av vulkansk aktivitet. Under vulkanutbrudd strømmer lava, vanndamp, vulkansk aske og andre vulkanske utslipp ut gjennom krateret, som utgjør den siste delen av vulkanrøret som fører fra det underjordiske magmakammeret til overflaten. Krateret er vanligvis sirkelformet og kan variere i størrelse fra noen få meter til flere kilometer. Under enkelte typer store og voldsomme utbrudd kan vulkanens magmakammer tømmes tilstrekkelig til at jordoverflaten over det synker inn og danner en kaldera, som på overflaten kan forveksles med et vulkankrater.
På de fleste typiske vulkaner befinner krateret seg på toppen av fjellet som er blitt dannet av lava og annet materiale fra tidligere utbrudd i vulkanens historie. Dette kalles et «toppkrater» og vulkaner av denne typen har vanligvis en konisk form. Vulkankratere kan også finnes på vulkanens sider, og et slikt krater kalles vanligvis «flankekrater». Noen vulkankratere kan via nedbør eller smeltet snø og is bli helt eller delvis fylt av vann og danne en kratersjø.
Brutte kratere har en mye lavere kant på den en siden. Et krater kan bli brutt av eksplosjoner eller av lava under et utbrudd, eller det kan bli brutt gjennom senere erosjon.
Enkelte vulkaner, så som maarer, består bare av krateret, uten noe tilhørende fjell. Disse vulkanske eksplosjonskraterne blir dannet når magma stiger gjennom vannmettede bergarter og forårsaker et freatisk utbrudd.
Ikke alle vulkaner danner kratere.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Volcanic craters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
