Volmari Iso-Hollo

Volmari Fritijof «Vomma» Iso-Hollo (født 1. mai 1907 i Ylöjärvi, død 23. juni 1969 i Heinola) var en finsk friidrettsutøver. Han ble to ganger olympisk mester på 3000 meter hinder.

Iso-Hollo var en av de siste i en rekke av finske langdistanseløpere som på grunn av sin overlegenhet i mellomkrigstiden ble kalt de flygende finner. Han konkurrerte på flere distanser, fra 400 meter til maraton.

Under OL 1932 i Los Angeles vant Iso-Hollo sin første gullmedalje på hinderdistansen. Han lå lenge an til å sette ny verdensrekord, men muligheten glapp da funksjonærene fikk problemer med å holde rede på hvor mange runder de enkelte løperne hadde fullført. Da Iso-Holle skulle i gang med sin siste runde, glemte funksjonæren å ringe med klokken. Dermed løp hele feltet over en runde ekstra, til de ble stoppet etter 3460 meter. Noen dager senere tok Iso-Hollo sølv på 10 000 meter.

I 1933 satte Iso-Hollo ny verdensrekord på 3000 meter med tiden 9.09,4. Under OL 1936 i Berlin ble han regnet som den største favoritten. Han vant 3000 meter hinder på ny verdensrekord (9.03,8), alle medaljevinnerne hadde bedre tider enn den gamle verdensrekorden. Iso-Hollo deltok også på 10 000 meter, og tok bronse.

OL-medaljer

• 1932 Los Angeles - Gull i friidrett, 3000 meter hinder Finland
• 1936 Berlin - Gull i friidrett, 3000 meter hinder Finland
• 1932 Los Angeles - Sølv i friidrett, 10 000 meter Finland
• 1936 Berlin - Bronse i friidrett, 10 000 meter Finland