Volda prestegjeld
Volda prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Søre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Volda kirke.
Voldas kirkesogn er nå en del av Volda kirkelige fellesråd, og underlagt Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Vǫldinni sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Volda prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Woldens Præstegjeld fem kirker og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken Volda og Ørsta kirke, mens Vanylven og Syvde kirker hadde en residerende kapellan i Vanylven, og Hjørundfjord kirke en personellkapellan som bodde hos sognepresten.[4] Det siste var endret til en residerende kapellan innen 1664.[5]
Ved kgl.res. av 1. april 1740 og 4. august 1741 ble det vidløftige Volden Præstegjeld delt ved at Vanylven med Syvde ble skilt ut som eget sognekall,[6] og den 23. april 1751 ble Hjørundfjord skilt ut som eget sognekall.[7]
Volden prestegjeld dannet grunnlaget for Volden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Ved kgl.res. av 3. april 1880 ble Austefjord kapellsogn skilt ut fra hovedsognet, og ved kgl.res. 26. mai og 23. juli 1900 ble Ørsten med Vartdalsstranda sogn i Ulstein prestegjeld skilt ut som eget sognekall.[9] Ved kgl.res. av 17. desember 1909 ble Dalsfjord kirke eget annekssogn, og ved kgl.res. av 16. mars 1910 ble det bygget kirke for sognet på Ytre Dravlaus.[10]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 92.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 61-5. ISBN 8270612960.
- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. no#: [Riksarkivet]. 1934. s. 24.
- ^ Norges land og folk. xx: Aschehoug. 1911. s. 140.
- ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Guldberg & Dzwonkowski. s. 164.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Ørsta kyrkje 150 år. Ørsta sokneråd. 2014. s. 111. ISBN 9788299207812.
- ^ Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.