Vitenskapelig publisering
Vitenskapelig publisering betegner publiseringen av vitenskapelige resultater. Vitenskapelig publisering skiller seg både i innhold og i metoden fra publisering av f.eks. skjønnlitteratur eller populærvitenskap. Innholdsmessig er forskjellen at en vitenskapelig publikasjon må inneholde funn eller tolkninger som er nye for vitenskapen. Ofte, men ikke alltid, gjennomgår vitenskapelige publikasjoner en form for fagfellevurdering før publisering. En stor del av den vitenskapelige publiseringen skjer i form av artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og det ligger gjerne svært mye arbeid bak en slik artikkel (ofte et årsverk) og kan i endel tilfeller ta flere år før de blir trykket. Vitenskapelig publisering kan også skje bl.a. i form av vitenskapelige bøker, enten monografier eller antologier, og i form av rapporter.
Innhold |
[rediger] Krav til ny kunnskap
En publikasjon regnes som vitenskapelig hvis den øker kunnskapen om et vitenskapelig spørsmål. Dette kan være beskrivelsen av en oppdagelse eller et nytt funn, av en ny hypotese, en test av en eksisterende hypotese eller en ny tolkning av eksisterende funn.
Blant annet for å dokumentere den vitenskapelige nyhetsverdien, er litteraturhenvisninger viktige i vitenskapelige publikasjoner. Relevante andre publikasjoner må nevnes og settes i sammenheng med de egne funnene eller tolkningene.
[rediger] Fagfellevurdering
Enhver publikasjon blir vurdert av utgiveren, dvs. forlaget. Denne vurderingen alene garanterer imidlertid ikke for vitenskapelig kvalitet. Tvert imot kan forlag være fristet til å gi ut bøker nettopp fordi de er usannsynlige og dermed oppsiktsvekkende. Videre kan man gi ut nærmest hva som helst i eget forlag.
Vitenskapelige publikasjoner, særlig tidsskriftartikler, blir derfor ofte i tillegg kvalitetssikret gjennom såkalt fagfellevurdering. Dette innebærer at manuskriptet blir sendt til andre forskere som jobber i samme fagfelt (såkalte refereer eller fagkonsulenter), og som skal vurdere manuskriptet. Disse fagfellene skriver så tilbake til utgiveren, påpeker eventuelle feil og svakheter og kommer med en anbefaling om manuskriptet skal trykkes eller ikke. Forfatteren får så enten avslag, pålegg om å forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir antatt. Det er vanlig at det gjennomføres to refereerunder, og er sjelden at artikler blir antatt uten krav om endringer. Ofte krever refereene omfattende endringer. Praksis varierer imidlertid endel fra tidsskrift til tidsskrift. Noen tidsskrifter bruker svært fremstående akademikere som refereer, og da kan prosessen gjerne ta lengre tid. Antall refereer som blir benyttet varierer som regel fra en til tre. Det er vanligst å benytte de samme refereene i alle refereerundene, men noen tidsskrifter bruker nye refereer for hver runde. Det er ofte meningen at fagkonsulentene og forfatteren ikke skal kjenne hverandres identitet, selv om det i praksis ikke alltid er mulig å forhindre det i dag.
Det er ikke uvanlig at prosessen med fagfellevurdering tar flere år; mens enkelte tidsskrifter gjennomfører denne prosessen på noen få måneder kan andre bruke så mye som 2-3 år. Ca. ett år er relativt vanlig.
Det må understrekes at fagfellevurdering med eksterne konsulenter er et forholdsvis nytt system, ikke ble brukt like ofte før, og at det fortsatt finnes vitenskapelige tidsskrifter som ikke alltid bruker det. F.eks. bruker Nytt Norsk Tidsskrift, et svært anerkjent norsk vitenskapelig tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap, bare redaksjonell vurdering hvis redaksjonsmedlemmene har kompetanse innen det aktuelle fagfeltet, og eksterne refereer hvis det ikke er tilfelle. Artiklene regnes imidlertid som like vitenskapelige som artikler som det er brukt eksterne konsulenter for. Slike tidsskrifter regnes likevel som fagfellevurderte fordi redaksjonsmedlemmene har vitenskapelig kompetanse til å vurdere artiklene.[1]
[rediger] Vitenskapelige tidsskrifter
Det meste som publiseres av vitenskapelige resultater, blir publisert i vitenskapelig tidsskrifter.
[rediger] Vitenskapelige bøker
Blant vitenskapelige bokutgivelser er antologier (bøker som består av kapitler som ulike forfattere har bidratt med) vanligere enn monografier (bøker med én forfatter eller der noen få forfattere har samarbeidet om hele boken). Kravene til vitenskapelighet er de samme som for tidsskriftartikler, men det brukes ikke fagfellevurdering i samme grad for bøker. I stedet publiseres bøkene ofte på akademiske forlag som gjennomfører egne vurderinger.
En vitenskapelig avhandling (f.eks. doktorgradsavhandling) regnes som en form for monografi.
[rediger] Annen vitenskapelig publisering
Rapporter, som regel utgitt i interne rapportserier ved forskningsinstitutter ved universitetene eller utenfor, var tidligere en svært vanlig måte å publisere vitenskapelig på i f.eks. Norge. Fortsatt brukes denne metoden mye ved frittstående forskningsinstitutter og for publisering av mer praktisk orienterte forskningsresultater, særlig forskning gjennomført direkte på oppdrag fra departementer og statsetater. Rapporter publisert i slike rapportserier gjennomgår i regelen en form for intern fagfellevurdering og regnes som vitenskapelige. Ved mange institutter betegnes mer omfattende rapporter (og som har gjennomgått den grundigste kvalitetssikringen) rapport, mens mindre omfattende rapporter kan betegnes notat eller arbeidsnotat. Også de to sistnevnte kan oppfattes som rapporter i en bredere forstand.
