Vinkenti Pejov
| Vinkenti Pejov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1873[1] Sekirovo | ||
| Død | 2. nov. 1941 (67 år) Sofia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1896–), katolsk biskop (1913–) | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Cathedral of St Louis | ||
Vinkenti Pejov OFMCap (bulgarsk: Викенти Пѣевъ, nyere Винкенти Пеев, også Cletus Vincent Pejov, født den 11. november 1884 i bulgarske Baltadzji i Bulgaria, død den 2. mars 1941 i Sofia) var en bulgarsk katolsk ordensgeistlig som var apostolisk vikar av Sofia og Plovdiv.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I 1885 begynte han på det katolske seminaret i byen Plovdiv. Etter at han ble uteksaminert fra seminaret i 1889, ble Vikentie sendt til 'Det orientalske kapusinske institutt i Buja ved Smyrna for å fortsette utdannelsen. Deretter studerte han filosofi og teologi ved San Stefano-seminaret.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 15. mai 1897 ble han ordinert til prest i kapusinerordenen av Andrei Timoni, erkebiskopen av Smyrna. Etter å ha fullført utdannelsen, ble Vikenti Pejov ved spesialdekret fra Kongregasjonen for troens utbredelse utnevnt til misjonær. Samme år ble han valgt til professor i teologi og juss ved Instituttet, hvor han arbeidet i nesten 18 år.
Titulærbiskop, koadjutor til den apostoliske vikar av Sofia og Plovdiv[rediger | rediger kilde]
Den 13. desember 1912 ble han utnevnt til koadjutor til den apostoliske vikar av Sofia og Plovdiv, og til titulærbiskop av Lyrbe. Den 3. februar 1913 ble han bispeviet i kirken San Lorenzo av Brindisi av kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte, erkebiskop Dominique Jacquet (Jaquet) OFMConv. og biskop Raffaele Virili.[2]
Apostolisk vikar av Sofia og Plovdiv[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte erkebiskop Roberto Menini den 14. oktober 1916 som den apostoliske vikar for Sofia og Plovdiv.[2][3]
Til å begynne med var det store konflikter med sekularprestene, som igjen hadde problemer med kapusinermisjonærene. Om denne delen av sitt liv skulle Vinkenti senere si: «Det jeg er, skylder jeg kapusinerfedrene. Jeg vil være dem evig takknemlig i ord og gjerning. Dette hindrer meg imidlertid ikke i å si at som biskopen av alle, inkludert lekprestene, er mine bekymringer rettet til akkurat dette presteskapet og deres rettigheter må respekteres. Jeg uttrykker min overbevisning om at med gjensidig kjærlighet kan problemer løses og alle bør kjenne sine rettigheter og plikter.»
På 1920-tallet gjorde han mislykkede forsøk på å gjenopprette seminaret for opplæring av sekularprester. I løpet av hans tid samlet representanter for den katolske intelligentsia i Bulgaria seg på en kongress i Sofia og bestemte seg for å utgi et katolsk organ. Den 8. mai 1924 ble den første utgaven av avisen «Istina» på bulgarsk publisert.[4] Den katolske pressen blomstret under hans administrasjon. Den ubestridte ære for dette går til forlaget «Dobr Petsjat» ledet av fader dr. Damian Gjulov.
Biskop Vinketi Pejov døde 2. mars 1941 i hovedstaden Sofia,[2] og ble gravlagt den katolske katedralen i Plovdiv.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
- Biskop Cletus Vincent Pejov OFMCap (1884-1941) *1913[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID pejov, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 9. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Bishop Cletus Vincent Pejov (Peef) [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 18. februar 2022.
- ^ «Archbishop Roberto Menini [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 18. februar 2022.
- ^ Ваташки Р., „Епископ ВИКЕНТИ ПЕЕВ – възпитаник на Ориенталския капуцински институт“ в Юбилеен сборник в чест на 60-годишнината на проф. Ангел Кръстев и 20-годишнината от създаването на специалност „Теология“ в Шуменския университет, Шумен 2013, s. 277-291.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/ pejov, lest 25. desember 2023