Vektstang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vektstangprinsippet viser at denne er i statisk likevekt, med alle krefter i balanse, hvis F1D1 = F2D2.

En vektstang er et legeme formet som en stang. Den kan dreie om en akse eller et fast punkt og blir påvirket av krefter i motsatte retninger. Størrelsen av de enkelte dreiekreftene kalles dreiemomenter.

Vektstangprinsippet[rediger | rediger kilde]

Vektstangen blir utsatt for to like sterke, men motsatt rettede rotasjonskrefter (dreiemomenter) så lenge den er i ro. Dreiemomentet beregnes som produktet av kraften som virker i punktet og avstanden fra punktet til aksen, altså som kraft ganger avstand (= arm). Kreftene forholder seg altså omvendt proporsjonalt til armlengdene. Hvis dreiekreftene skulle bli forskjellige, vil stangen måtte bevege seg i den retningen som har det største dreiemomentet.

Vektstangprinsippet kan formuleres med ord som

„Kraft ganger kraftens arm er lik last ganger lastens arm"

eller med en formel som

F_\mathrm{2} \cdot D_\mathrm{2} = F_\mathrm{1} \cdot D_\mathrm{1}

hvor F er kraft og D er avstand fra vippepunktet, og indeksene refererer til de to stedene kreftene tilføres stangen.

Typisk bruk av vektstang, her i form av et spett. Bevegelsen av stenen blir kort, men kraftig.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Vektstangen utnyttes både i mekaniske maskiner og i enkle innretninger i hverdagen, for eksempel spett til å løfte og vippe tunge ting, håndtak på dører, i redskaper som nøkler, tenger, klyper, sakser, dumphusker og trillebårer.

Vektstangen og mennesket[rediger | rediger kilde]

Vektstangens enkle prinsipp sammen med den store nytten den alltid har hatt for mennesket har ført til at virkemåten er kjent for mennesket som et medfødt trekk. Forskjellige anvendelser av vektstangen er derfor selvfølgeligheter for mennesket og må ikke læres.

Ved bruk av spett tenkes at andre siden vil gi etter når kraften økes nok. Mennesket tenker altså funksjonelt og ikke fysisk når det anvender en vektstang.

Vektstangklasser[rediger | rediger kilde]

Crystal Clear app lists.pngUoversatt: Denne artikkelen er delvis på fornorsket engelsk (se Diskusjon:Vektstang#Vektstangklasser), og ikke fullstendig oversatt til norsk. En oversettelse fordrer god kjennskap til den faglige terminologien.

Det finnes tre vektstangklasser (første-, andre- og tredjeklasse) der plasseringen av vippepunktet og påvirknings- og resultatkraft varierer.

Vektstenger kan også kategoriseres som enarmet (andre- og tredjeklasse) og toarmet (førsteklasse):

  • Enarmet vektstang: Påvirkningskraft og resultatkraft er plassert på samme side av vippepunktet
  • Toarmet vektstang: Påvirkningskraft og resultatkraft er plassert på hver sin side av vippepunktet

Førsteklasse vektstang[rediger | rediger kilde]

Førsteklasse vektstang

Vippepunkt er plassert mellom påvirkningskraft og resultatkraft.

Eksempler:

Andreklasse vektstang[rediger | rediger kilde]

Andreklasse vektstang

Resultatkraft er plassert mellom påvirkningskraft og vippepunkt.

Eksempler:

Tredjeklasse vektstang[rediger | rediger kilde]

Tredjeklasse vektstang. Virker kun når vektstangen er festet til vippepunktet.

Påvirkningskraft er plassert mellom resultatkraft og vippepunkt.

Eksempler:

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.