Vassbotnelva
| Vassbotnelva | |||
|---|---|---|---|
| Dálbmávžžejohka | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Alta | ||
| Lengde | 23,1 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 117,85 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 3,67 m³/s[2] | ||
| Start | Tjern sørvest for Vilgesrášša | ||
| – Høyde | 627 moh. | ||
– Koord.  | 69°55′04″N 22°34′21″Ø | ||
| Munning | Storvannet | ||
| – Høyde | 36 moh. | ||
– Koord.  | 70°00′40″N 22°54′12″Ø | ||
| Sideelver | Furumobekken, Bjørnelva, Villreindalselva | ||
| Innsjøer | Storvannet | ||
   Vassbotnelva (Finnmark) | |||
 Vassbotnelva 70°00′40″N 22°54′12″Ø | |||
Vassbotnelva (nordsamisk: Dálbmávžžejohka, historisk: Dalbmavžejåkka)[3] er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Den hovedtilløpet til Storvannet og utgjør også storparten av nedbørfeltet til Halselva, som renner fra Storvannet til Altafjorden. Vassbotnelva er 23,1 kilometer lang.
Sjørøye går opp i Storvannet og et stykke videre opp i Vassbotnelva.[4]
Vern[rediger | rediger kilde]
Vassdraget ble i 1980 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan II for vassdrag, og lakseinteressene var det viktigste momentet ved vernevedtaket i 1980.[4] Vassbotndalen landskapsvernområde ble opprettet i 1991,[5] og dekker store deler av nedbørfeltet. Samtidig med landskapsvernområdet ble Vassbotndalen naturreservat opprettet, i første rekke for å bevare den store, frodige og lite påvirkede gråoreskogen langs nedre del av Vassbotnelva.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 28. april 2019
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 28. april 2019
- ^ a b «212/5 Vassbotnelva (Dálbmávžžejohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2021. Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ (no) Vassbotndalen landskapsvernområde i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ (no) Vassbotndalen landskapsvernområde i Miljødirektoratets nettsted Naturbase