Vandkunsten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vandkunsten
Torvet Vandkunsten med Johannes Magdahl Nielsens fontene fra 1910. For enden av torvet passerer Rådshusstræde (tidligere Møllestræde), og til høyre i bakgrunnen skimtes Magsstræde.
Basisdata
LandDanmark
KommuneKøbenhavns kommune

Kart
Vandkunsten
55°40′34″N 12°34′27″Ø

Vandkunsten (tidligere også Waterkonsten og Wand Konsten) er en plass eller et torv i Københavns Indre By. Den støter opp til Løngangstræde, Gåsegade og Rådhusstræde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Portrettmedaljong forestillende kong Frederik III. Oppsatt på hjørnet av Gåsegade til minne om Stormen på København.

I middelalderen lå her en mølledam som mottok vann fra omegnens vannløp. Selve torvets navn, stammer fra det pumpeverk som kong Christian III lot oppføre, for å forsyne Slotsholmen med friskt vann.

Her sto en gang et gammelt festningstårn, med navnet Vandmølletårnet, som astronomen Tycho Brahe brukte som observatorium når han ellers var i byen.[1] Det var også her at Stormen på København foregikk i 1659, hvilket en minneplate og en plakett med kong Frederik III på hjørnet av Gåsegade, vitner om.[2]

I flere år ble stedet anvendt som søppelplass, men under kong Christian V ble plassen brolagt og fungerte fra 1684 som fisketorv, og på slutten av 1800-tallet som loppetorv.[3] På hjørnet av bygningen Tokanten fra 1910, tegnet av Aage Langeland-Mathiesen, ses innmurt navnet Wand Konsten – et av byens eldre veiskilt fra slutten av 1700-tallet. Rundt om plassen finnes forskjellige bevertninger, hvorav noen har røtter tilbake til 1700-tallet.

Fontenen[rediger | rediger kilde]

Dagens vannkunst er tegnet av arkitekten Johannes Magdahl Nielsen i 1910. Den består av en granittsøyle som ender i en kule, innfattet i flammer av bronse. Vannet strømmer ut fra fire fiskehoder på granittsøylen ned i en stor kum. Kulen og flammene henviser til Stormen på København, mens fiskehodene symboliserer det tidligere fisketorvet.[4] På vannkummens sider nevnes monarkene som har hatt innflytelse på områdets utvikling.

Beboere[rediger | rediger kilde]

Av berømte beboere på Vandkunsten kan nevnes kong Christian VIIs elskerinne Anna Cathrine Benthagen. Hennes gjenboere kunne se hvordan paret kledte seg nakne og lå sammen på gulvet.[5]

Arkitekten G.F. Hetsch hadde adresse til Vandkunsten i årene 1824–1832,[6] mens sjøoffiseren Carl Vilhelm Jessen bodde i brygger Ordings Gård i Vandkunsten 10 i årene 1817-1819.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]