Vår Frue prestegjeld
Vår Frue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nidaros domprosti. Det omfattet sogn i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Vår Frue kirke.
Vår Frues kirkesogn er nå en del av Trondheim kirkelige fellesråd, og underlagt Nidaros domprosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Middelalderen[rediger | rediger kilde]
Nidaros fikk sine første kirker på 1000-tallet, hvorav Kristkirkja í Niðaróss var den mest betydningsfulle, etterhvert gjennom middelalderen ble over tyve kirker etablert i Stiftstaden, mellom disse Mariœ kirkja. Byen hadde inntil 15 menigheter i katolsk tid, men en voldsom bybrann den 5. mai 1531 la de aller fleste kirkene i grus[1], og med reformasjonen rett rundt hjørnet, så forble disse kirkene liggende i asken.
Reformasjonen[rediger | rediger kilde]
Ifølge Reformatsen av 1589 omfattet Trondhjems Præstegjeld:
Etter reformasjonen må det ha vært bare en menighet i Trondheim med Vår Frue kirke som sognekirke. Ved åpent brev 7. mars 1585[2] ble det bestemt at byen skulle deles i to sogn og at det ene sognet skulle bruke Domkirken som sognekirke. En forordning med lignende innhold var utstedt 26. juli 1584. Grensene mellom de to sognene festnet seg litt etter litt. Både i 1685 og 1686 krevde Kongen at stiftamtmannen, biskopen og magistraten i Trondheim skulle komme med fremlegg om grenser mellom sognene i byen. Initiativet var tatt av sogneprest Sebastian Withe til Vår Frue kirke. Kravet sto trolig i sammenheng med bybrannen i 1681. Det ble ikke noe resultat, og 21. november 1693 ble det utstedt kongelig ordre til stiftamtmann, biskop og magistrat om å få byen inndelt i sogn. Denne gang var sogneprest Oluf Borchmann i Domkirken initiativtaker. Resultatet ble en kommisjon som hadde sitt arbeid ferdig 7. januar 1695, og kommisjonen bekreftet de gamle sognegrensene i Trondheim.[3]
Ved kgl.res. av 23. desember 1878 ble Vår Frue sognekall delt slik at forstaden Ilen og Bymarken ble skilt ut som eget sognekall. Ved kgl.res. av 2. desember 1933 ble grensen til Bakklandet prestegjeld og Domsognet regulert.
Nyere tid[rediger | rediger kilde]
I 1990 ble prestegjeldet igjen innlemmet i Domkirkesognet.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lilleeng, Sverre (2010). Byen vår. Tapir akademisk forl. s. 171. ISBN 9788251926737.
- ^ Samling af gamle norske Love. Trykt hos Kongelig Univ. Bogtrykker Owe Lynow, boende paa Vandkonsten. 1752. s. 417-19.
- ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Bratberg, Terje T.V. (2008). Trondheim byleksikon. Kunnskapsforl. s. 621. ISBN 9788257317621.