Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er en videreutvikling av satsingen på Undervisningssykehjem som startet opp i 1999. Ideen med undervisningssykehjem var å bidra til økt kvalitet i eldreomsorgen. Dagens Utviklingssenter omfatter både sykehjem og hjemmetjenester og alle tjenestemottakere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsevne.

En sentral idé med satsingen er etablering av et forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, Fylkesmann, utvalgte kommuner og stat. Et annet viktig aspekt er forpliktelse til erfarings- og kunnskapsdeling på tvers av kommunegrensene.

Hvert fylke har to utviklingssentre: ett utviklingssenter for sykehjem og ett utviklingssenter for hjemmetjenester. Unntak:

  • I fylkene Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Vestfold har de to utviklingssentrene slått seg sammen til ett felles Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Rogaland fylke har tre utviklingssentre på grunn av den tidligere helseregionsinndelingen.
  • Finnmark har tre utviklingssentre på grunn av Nasjonalt utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen.

Visjon og mål[rediger | rediger kilde]

Helsedirektoratets visjon for er: «Utvikling gjennom kunnskap».

Hovedmål[rediger | rediger kilde]

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester.

Delmål[rediger | rediger kilde]

  1. Utviklingssentrene er pådrivere for:
  2. Tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder
  3. Tverrprofesjonelt praksistilbud til elever, lærlinger og studenter
  4. Kompetanseutvikling hos ansatte
  5. Tilrettelegging for forskning i helse- og omsorgstjenestene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ideen om en nasjonal satsing på undervisningssykehjem ble tatt opp i Nasjonalt geriatriprogram, Statens helsetilsyn i 1996. Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo fikk tilskudd fra geriatriprogrammet til å utarbeide en nasjonal plan for undervisningssykehjem . Planen ble støttet av Sosialdepartementet i 1999 og innebar underprosjekter i Oslo (Tåsenhjemmet), Bergen (Fyllingsdalen sykehjem), Trondheim (Søbstad helsehus) og Tromsø (Kroken sykehjem). I 2001 ble Karasjok definert som et eget prosjekt med fokus på den samiske befolkningen.

Prosjekt undervisningssykehjem varte ut 2003. I 2004 ble det bestemt å satse videre på undervisningssykehjemsmodellen. Målet om undervisningssykehjem i alle fylker ble nådd i 2008. Undervisningshjemmetjenestene ble etablert i alle landets fylker i 2009, etter modell av undervisningssykehjemmene.

Frem til 2010 var undervisningssykehjemmene organisert med et hovedundervisningssykehjem i hver region og med satellittundervisningssykehjem i hvert fylke. Hovedundervisningssykehjemmene hadde ansvar for nettverk i regionen. Undervisningshjemmetjenestene ble i motsetnings til dette organisert etter en modell der alle enheter fikk tildelt samme ansvar og oppgaver. Fra 2011 tillegges alle utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester samme ansvar og oppgaver og i 2015 vil denne likestilte modellen evalueres.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]