Uten ryggrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Uten ryggrad
orig. High School Confidential!
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Jack Arnold
Produsent Albert Zugsmith
Manus Robert Blees
Lewis Meltzer
Medvirkende Russ Tamblyn
Jan Sterling
John Drew Barrymore
Diane Jergens
Mamie Van Doren
Musikk Albert Glasser
Sjeffotograf Harold J. Marzorati
Klipp Ben Lewis
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt
  • 29. mai 1958 (1958-05-29) (USA)
Lengde 85 min
Budsjett 532 000 USD[1]
Totalomsetning 1 915 000 USD[1]

Uten ryggrad (originaltittel: High School Confidential!) er en amerikansk dramafilm fra 1958, regissert av Jack Arnold og produsert av Albert Zugsmith Productions. I hovedrollene spiller Russ Tamblyn, Jan Sterling, John Drew Barrymore, Diane Jergens og Mamie Van Doren. Filmen handler om narkotikaproblemene på en amerikansk high school. Manus er skrevet av Robert Blees og Lewis Meltzer.

Handling[rediger | rediger kilde]

Tony Baker gjør seg bemerket allerede første skoledag på Santa Bella High School med sin arrogante og provoserende holdning. Han fatter interesse for rikmannsdatteren Joan Staples og flørter åpenlyst med henne, selv etter han finner ut at hun er kjæreste med J. I. Coleridge, lederen for skolens tøffeste gjeng. Tony benytter også enhver anledning til å vise frem en stor pengebunke som han bærer med seg. Coleridge forsøker først å true Tony til å vise respekt for ham, men Tony lar seg ikke affisere. Da Tony finner ut at Joan er avhengig av marihuana, og ikke har nok penger til å kjøpe det, tilbyr han seg å hjelpe. Han får vite at hun vanligvis kjøper fra Jukey Judlaw og oppsøker ham. Tony forteller Jukey at han også er interessert i å selge, og at han derfor må komme i kontakt med noen som er av større betydning. Jukey går med på å introdusere ham for sin leverandør, som viser seg å være Coleridge.

Arlene Williams, en lærerinne på skolen, lar seg ikke skremme av Tonys tøffe holdning og forsøker stadig å finne ut hvordan hun kan hjelpe ham. Tony er foreldreløs og bor i forsterhjem hos den forførende «tanten» sin, Gwen Dulaine. En kveld da ungdommene er samlet for å kappkjøre ankommer politiet uventet og arresterer de som er tilstede. Tony har akkurat kjøpt narkotika fra Coleridge og blir tatt for besittelse. Like etter blir han kausjonert ut av advokaten til den lokale narkobaronen, herr A. Joans far blir rasende da han finner ut at hun ble arrestert, og truer politiet med søksmål. Han ønsker ikke å innse at hun misbruker narkotika, selv om hun blir stadig mer avhengig. En av hennes venninner er blitt avhengig av heroin, og Tony har advart Joan om at det ofte ender opp med det. Arlene oppsøker Gwen etter å ha fått vite hva som har skjedd, men Gwen ønsker ikke å snakke med henne.

Tony får til slutt et møte med herr A., der han blant annet blir tvunget til å sette en sprøyte heroin for å bevise at han ikke er politi. Tony setter imidlertid sprøyten i en skjult plastball, uten at noen legger merke til det. Etter det vellykkede møtet rapporterer Tony sin framgang til en politietterforsker som venter på ham. Det viser seg at Tony egentlig er en politimann ved navn Mike Wilson. Da han kommer hjem like etterpå går han inn på soverommet sitt og hører på de hemmelige opptakene han gjorde under møtet med herr A. Brått blir han overrasket over Joan, som venter på ham i sengen hans. Hun er ruset og desperat etter mer narkotika, men han vil ikke gi henne noe. Like etter får han en telefon om et nytt møte med herr A., og må forlate henne. Før han går ringer han Arlene for å få henne til å komme innom og passe på Joan. Gwen kommer hjem da han er på vei ut, og han forteller henne at Joan er der.

Tony ankommer møtet med herr A. og får kjøpe en betydelig mengde narkotika. I mellomtiden reiser Coleridge og Jukey hjem til Tony for å lete etter ham. Joan er fortsatt desperat etter narkotika, og forteller dem om de hemmmelige opptakene som Tony hadde gjort av herr A., i bytte mot en joint. Hun får det hun ville ha, men både hun, Gwen og Arlene blir banket opp før mennene forlater dem. Da de kommer til seg selv igjen bestemmer Joan seg for å slutte med narkotika. Midt under møtet med Tony får herr A. vite om opptakene av en av sine menn. Han forsøker å skyte Tony, men mislykkes. Både herr A. og hans medhjelpere ender opp med å bli arrestert. Coleridge og hans gjeng blir sendt på reformskole. Joan på sin side lykkes å bli rusfri.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Produsenten Albert Zugsmith samarbeidet med narkotikakomiteen i Los Angeles County Medical Association om filmen, som fremmet teorien om at bruk av marihuana som oftest leder til bruk av heroin.[2] Regissøren Jack Arnold har senere uttalt at han ikke hadde noe kunnskap om narkotika da han jobbet med filmen, men at han, etter å ha lært mer, anså denne teorien som feilaktig.[3]

Flere sønner av kjente skuespillere deltok i filmen. Disse inkluderer John Drew Barrymore, sønnen til John Barrymore, Charles Chaplin jr., sønnen til Charlie Chaplin, og William Wellman jr., sønnen til William A. Wellman.[4]

Mamie Van Doren og Ray Anthony var gift da filmen ble spilt inn. Filmen var den første av totalt tre med Van Doren som Albert Zugsmith produserte. De to andre var College Confidential og Sex Kittens Go to College (begge fra 1960).

Den amerikanske bilbyggeren George Barris skrev i boken Barris Kustoms of the 1950s at Uten ryggrad var den første ungdomsfilmen som hadde hot rod- og custombiler som var laget spesielt til den.[5]

Sanger[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble raskt en kultfavoritt.[3] Den er inkludert i boken The Official Razzie Movie Guide, skrevet av grunnleggeren av Golden Raspberry Awards, John Wilson, som en av «The 100 Most Enjoyably Bad Movies Ever Made».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Eddie Mannix Ledger. Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  2. ^ Lowe, Barry (2008). Atomic Blonde: The Films of Mamie Van Doren. McFarland. s. 119. ISBN 978-0786431380. 
  3. ^ a b Lowe, Barry (2008). Atomic Blonde: The Films of Mamie Van Doren. McFarland. s. 120. ISBN 978-0786431380. 
  4. ^ «Notes for High School Confidential! (1958)». Turner Classic Movies. 
  5. ^ Miller, John M. «Articles for High School Confidential! (1958)». Turner Classic Movies. 
  6. ^ Wilson, John (2005). The Official Razzie Movie Guide: Enjoying the Best of Hollywood's Worst. Grand Central Publishing. ISBN 0-446-69334-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]