Ut fra India teorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ut fra India teorien (også kalt den indiske Urheimat teorien) er en teori om at den indoeuropeiske språkfamilien oppstod på det indiske subkontinentet, og utbredte seg til andre indo-europeisk talende regioner gjennom en serie av folkevandringer. En kjent forsvarer av denne teorien var den tyske poeten og filosofen Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel (1772–1829).

Teorien ble opprinnelig foreslått på slutten av 1700-tallet for å forklare likhetene mellom sanskrit og europeiske språk. I det akademiske miljøet ble den etter kort tid erstattet av Kurgan-hypotesen, som plasserte det indoeuropeiske Urheimat på steppene i dagens sørlige Russland og Ukraina. Basert på arkeogenetiske studier av den sørøst-asiatiske befolkningen, har det i de senere år likevel vært en viss støtte for teorien i akademiske kretser.[1][2] Nevneverdige moderne støttespillere for teorien er den franske indologen Koenraad Elst (1999), den indiske forfatteren Shrikant Talageri (2000) og arkeologen B. B. Lal.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mirabal et al. (2009), "Y-Chromosome distribution within the geo-linguistic landscape of northwestern Russia", European Journal of Human Genetics 17: 1260–1273, doi:10.1038/ejhg.2009.6
  2. ^ Underhill et al. (2009), "Separating the post-Glacial coancestry of European and Asian Y chromosomes within haplogroup R1a", European Journal of Human Genetics, doi:10.1038/ejhg.2009.194