Urien av Rheged

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Urien var konge av Rheged i nordre England og søndre Skottland i det 6. århundre.

Han er kjent for å ha samlet flere keltiske stammer og vunnet flere slag mot anglerne i Bernicia. Hans handlinger ble omtalt i Taliesins verk, som i sin tur er bevart i håndskriften kjent som "Taliesins bok" (Llyfr Taliesin).

Urien fikk fire sønner; Owain som etterfulgte ham som konge av Rheged, Riwallawn, Run og Pascen. Ifølge Nennius' Historia Brittonum skal han ha blitt myrdet av en av sine allierte, Morcant, under beleiring av anglerne på øya Metcaud (dagens Lindisfarne).

Arthurlegenden[rediger | rediger kilde]

I legenden om kong Arthur er han kjent som kong Urien av Gore. Konge over det mytiske landet Gore. Lot av Orknøyene og Auguselus av Skottland blir regnet som hans brødre. Under Uther Pendragons regjeringstid ble Urien gift med Arthurs søster (ofte Morgan le Fay, men noen ganger er hun nevnt ved andre navn). Urien er blant de kongene som i begynnelsen nekter å godkjenne Arthur som Uthers etterfølger, men etter en kort krig blir opprøret slått ned og Urien og de andre sverger troskap til Arthur.