Rheged

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Inngang til opplevelsessenteret Rheged Discovery Centre.

Rheged var en britonsk stamme og/eller kongedømme i det sub-romersk Britannia hvor innbyggerne antagelig talte kumbrisk, en dialekt av brytoniske språk. Rheged lå i hva som i dag er det nordvestlige England, muligens strakte det seg inn i det sørvestlige Skottland. Det var hjemlandet til krigerkongen Urien, latinsk Urbgenius, som er nedtegnet i tidlig walisisk poesi.

Stedsplassering[rediger | rediger kilde]

Navnet Rheged opptrer jevnlig som et tilnavn til en Urien av Rheged i et antall tidlige walisiske dikt og i kongelige slektslister. Hans seire over angliske høvdinger fra Bernicia i løpet av andre halvdel av 500-tallet er nedtegnet av Nennius og hyllet av barden (skalden) Taliesin som kaller ham for «Hersker av Rheged». Han er således plassert helt og holdent i det nordlige Britannia og mer spesifikt i Westmorland når han blir referert til som «Hersker av Llwyfenydd» (området Lyvennet Valley).[1] Senere legender gir sterke hentydninger til å knytte Urien med byen Carlisle, kun rundt 40 km unna, og forskeren Nick Higham foreslår at Rheged var «bredt tilgrensende til tidligere Civitas Carvetiorum», den romerske administrative enheten rundt Carlisle. Selv om Rheged kan være kun en festning, var det ikke ukjent for sub-romerske monarker å benytte navnet på deres kongedømme som epitet eller tilnavn, og generelt er det akseptert blant forskerne som et kongedømme som dekket en stor del av dagens Cumbria.

Stedsnavn som Dunragit (kan bety dun = borg/festning + Rheged) antyder at det i det minste i løpet av en periode av dets historie strakte Rheged seg inn i Dumfries og Galloway. Mer problematiske fortolkninger foreslår at det kunne ha nådd så langt sør som Rochdale i Stor-Manchester, nedtegnet i Dommedagsboken som Recedham. Uriens kongedømme strakte seg iallfall så langt østover ved en tid at han også var «Hersker av Catraeth» (det vil si Catterick i North Yorkshire).

Konger av Rheged[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonelle kongelige slektslisten til Urien og hans etterfølgere sporer deres ætt tilbake til Coel Hen (kjent i barnesangen «Old King Cole») som kan ha hersket over det meste av det nordlige England tidlig på 400-tallet. Det er generelt ansett at av alle de som er listet som konger av Rheged kan kun tre av verifiseres fra andre kilder:

Sørlige Rheged[rediger | rediger kilde]

En annen kongelig slektsliste eksisterte for en ætt, kanskje av konger, som nedstammet fra Cynfarch Oers bror, en Elidir Lydanwyn. I henhold til tidlig walisisk poesi var Elidirs sønn Llywarch Hen en landeier som ble drevet fra sitt område av prinser eller tronebestridere etter at Urien var død. Han er senere knyttet til kongedømmet Powys i dagens Wales.

Å søke etter Llywarchs kongedømme har fått en del historikere til å spekulere, ettersom det var vanlig i senere brytoniske kongedømmer, at Rheged kan ha bli delt mellom sønnene i et nordlig og et sørlig rike. Et sørlig kongedømme basert ved Ribchester i Lancashire vil fylle hullet hvor intet annet sub-romersk kongedømme ellers er kjent, men intet av dette har latt seg bekrefte.

Irlendere i Rheged[rediger | rediger kilde]

Det er betydelige bevis for en irsk tilstedeværelse i Rheged. Det er kjent at irske misjonærer var aktive i sub-romerske Cumbria (skjønt området var antagelig delvis kristent allerede i romersk tid), noe som er indikert av flere tidlige kirkededikasjoner til sankt Columba av Iona. Det var sannsynligvis irske handelsmenn, pirater og bosettere som ellers ikke var knyttet til misjoneringen og kirken.

Slutten på Rheged[rediger | rediger kilde]

Etter at Bernicia ble forent med Deira og ble til slutt kongedømmet Northumbria ble Rheged underlagt det langt sterkere Northumbria en gang før år 730. Det var et kongelig giftemål mellom prins (senere konge) Oswiu av Northumbria og en rhegediansk prinsesse, sannsynligvis i 638, og det er således mulig at det var fredfylt overtagelse ved at den samme mannen arvet begge kongedømmene.

Etter at Rheged ble lagt inn under Northumbria ble det gamle kumbriske språket etterhvert gradvis erstattet av gammelengelsk (angelsaksisk) og hvor kumbrisk overlevde kun i fjerne samfunn i innlandet. Navnet Cymry har dog overlevd i navn som Cumberland og nå Cumbria.

Rheged minnes[rediger | rediger kilde]

Navnet Rheged har i dag blitt adoptert av Rheged Discovery Centre, et opplevelsessenter, i nærheten av Penrith i Cumbria. Senteret, foruten å ha et antall detaljutsalg, hevder å ha det største torvtak i Europa og en gigantisk filmlerret som viser film, blant annet en om historien til Rheged.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Williams, Ifor (1960): Canu Taliesin. Cardiff: Gwasg Prifysgol Cymru.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartrum, PC (1966): Early Welsh Genealogical Tracts
  • Ellis, Peter Beresford (1993): Celt and Saxon
  • Higham, Nick (1986): The Northern Counties to AD 1000
  • Marsden, John (1992): Northanhymbre Saga
  • Morris, John (1973): The Age of Arthur
  • Morris-Jones, John (1918): Y Commrodor 28
  • Williams, Ifor (1935): Canu Llywarch Hen
  • Williams, Ifor (1960): Canu Taliesin

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]