Unity (ISS-modul)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Modulen Unity (NASA)

Unity var den andre modulen av Den internasjonale romstasjonen (ISS) som ble skutt opp. Det var den første amerikansk-bygde delen av ISS. Modulen blir noen ganger referert til som «Node 1», Unity var den første av i alt tre slike forbindelses-moduler som blir del av den ferdige romstasjonen.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Den sylindriske modulen ble bygget av The Boeing Company på romfartssenteret George C. Marshall Space Flight Center i Huntsville, Alabama, USA.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Spesifikasjoner
Total lengde av modul 5,49 m
Diameter 4,57 m
Masse i bane 11 612 kg

Viktige forbindelser for romstasjonen, slike som ulike væsker, miljøkontroll og livsstøtte-systemer, elektriske og datasystemer går igjennom Unity for å forsyne arbeids- og boligområdene på romstasjonen. Mer enn 50 000 mekaniske deler, 216 ledninger for å frakte væsker og gass og 121 interne og eksterne elektriske kabler, er installert i modulen. Unity er laget av aluminium.

Før oppskyting ombord i Endeavour ble «Pressurized Mating Adapters» (PMA-1 og PMA-2) montert på koblingsmekanismene foran og bak på Unity. Disse adapterene tillater bruk av både de amerikanske romfergene og russiske moduler. PMA-1 forbinder nå permanent Unity med modulen Zarja. PMA-2 brukes for tilkobling av romfergen. Koblet til utsiden av PMA-1 er datamaskiner, eller «multiplexer-demultiplexers» (MDMs), som sørget for den tidlige kontrollen over Unity.

Unity er også utstyrt med et kommunikasjonssystem som tillater data, lyd og lavhastighets data video-overføringer til Houston. Dette var ment som et supplement til de russiske kommuninaskjons-systemene i den tidlige fasen av romstasjonen. PMA-3 ble montert på Unity av mannskapet ombord på STS-102.[1]

Sammenkobling til ISS[rediger | rediger kilde]

Modulen Unity og segmentet Z1 sett ifm STS-92 i oktober 2000

Unity ble transportert med den amerikanske romfergen Endeavour under romferden STS-88, som var den første romfergeferden dedikert til konstruksjon av Den internasjonale romstasjonen. Den 6. desember 1998 ble modulen koblet til den eksisterende modulen Zarja, skutt opp som første del av romstasjonen den 20. november samme år.

Senere ble modulen koblet til den amerikanske laboratoriemodulen Destiny (under romferden STS-98), segmentet Z1 (et tidlig rammeverk for stasjonen som ble montert under romferden STS-92), PMA-3 (også montert under STS-92) og luftslusen Quest (montert under romferden STS-104). I tillegg blir de mobile MPLM-modulene koblet til Unity på flere ferder med romfergene. Node 3 med sin Cupola med utsiktvinduer på, vil bli koblet til Unity på STS-132 ferden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NASA – STS-102, Mission Control Center (March 11, 2001). Status Report # 07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NASA – faktark (pdf-fil)