Tusenårsegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tusenårsegg, halvert
Et rått andeegg i sin innpakning som det skal hvile i i tre måneder

Tusenårsegg (kinesisk: 皮蛋, pinyin: pídàn, «læregg»; eller 松花蛋, sōnghuādàn) er en kinesisk matingrediens som lages av egg fra and, høns eller vaktel. Opprinnelig dreide det seg om en konserveringsmetode: Ferske egg bakes inn i en blanding av leire, aske, salt, ulesket kalk og risagner og får ligge i flere uker eller måneder. Når eggene er ferdige har de mørkegrønn kremete eggeplomme med duft av rakfisk, mens eggehviten er en stiv mørkebrun gelé uten særlig aroma.

Det som fremst bidrar til å omvandle eggene er den omgivende massens basiske egenskaper som gradvis øker eggets pH-verdi fra omkring 9 til over 12.[1] Denne kjemiske prosessen bryter ned store aromaløse proteiner og fettstoffer til mindre, mer aromatiske molekyler.

Tusenårsegg kan spises som de er, legges i risgrøt (uten melk) eller serveres med riseddik og fersk koriander. Smaken er mild og salt.

Skjønt den er giftig i større mengder tilsetter visse kinesiske produsenter blyoksid til innbakningsmassen for å påskynde prosessen. Sinkoksid han benyttes som erstatning[2], men det er heller ikke sunt i for store mengder, da det kan føre til koppermangel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McGee, Harold (2004). On Food and Cooking: The Science and Lore of the Kitchen. Scribner. ss. p. 117. ISBN 0-684-80001-2. 
  2. ^ Chen, JrWei; Su, HouPin (2004), "A new process for preparing spots-free pidan", Journal of the Chinese Society of Animal Science 33 (1): 79-88