Trafikalt grunnkurs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Volkswagens "boble" var i mange år verdens mest produserte personbil. Den kunne kjøres med et førerkort klasse 1.

Trafikalt grunnkurs er et obligatorisk kurs man må ta for å ta førerkortet eller i det hele tatt øvelseskjøre. Kurset er felles for alle de lette kjøretøyklassene slik som moped, motorsykkel, tre- og firehjulsmoped, snøscooter og traktor. Kurset er ferdig etter 17 undervisningstimer. Den 1. januar 2005 ble grunnkurset obligatorisk for alle aldre.

På kurset lærer man grunnleggende forståelse for trafikk, førstehjelp, mørkekjøring og alt som er nødvendig før man prøver seg i trafikken. For å ta kurset må du være fylt femten år. Om man har førerkort i en annen kjøretøyklasse, trenger man ikke trafikalt grunnkurs for å øvelseskjøre.

Fra 1. juli 2009 er personer som er over 25 år fritatt for deler av trafikalt grunnkurs. Fritaket gjelder ikke førstehjelp og mørkekjøring. En må kunne dokumentere at disse delene er gjennomført før oppkjøring kan gjennomføres.

Førerprøve[rediger | rediger kilde]

Førerkort klasse 1 var tidligere et ordinært bilsertifikat for biler opp til 7500 kg totalvekt. I dag dekker dette flere førerkortklasser.

Førerprøven avlegges etter fullført trafikalt grunnkurs, og må bestås for å få førerkort i Norge. Kravet til opplæring er betydelig endret siden de første bilene rullet på norske veier og gater. Førerprøven består av en teoretisk og en praktisk del, der teoriprøven må være bestått før oppkjøringen (den praktiske delen).

Førerprøven varierer mellom de ulike kjøretøysklassene. Noen klasser har kun teoriprøve, andre har kun praktisk prøve. Førerprøven administreres av Statens vegvesen.

For å få begynne på førerprøven, må en søknad om førerkort være godkjent, og den obligatoriske opplæringen være fullført.

I Norge var opprinnelig en praktisk kjøreprøve tilstrekkelig for å få sertifikat. Parallelt med bilismens utbredelse ble trafikkskilt innført, og det ble obligatorisk med en teoretisk førerprøve i tillegg til den praktiske. Boka "ABC for førerprøven" av Axel Wergeland ble første gang utgitt i 1938 og tatt i bruk som pensum. Rundt 1967 ble det noen steder arrangert frivillige teorikurs til førerprøven, men det økte prisen for å ta sertifikat.

Teorikurs ble obligatorisk noen år senere. I 1970 var bilen i ferd med å bli allemannseie, og trafikken på veiene økte formidabelt.

Et bilsertifikat ble utstedt for biler inntil 7500 kg totalvekt og inntil 8 passasjerplasser. Aldersgrense for førerprøven var 18 år. Bilsertifikatet var et lite hefte som dokumenterte at bilføreren hadde rett til å føre motorvogn klasse 1.

For større kjøretøyer og motorsykler gjaldt spesielle bestemmelser, og også for andre kjøretøyer. De opprinnelige bestemmelsene om førerkortklasser er i dag erstattet med mer detaljerte førerkortkrav for forskjellige kjøretøytyper. I tillegg til førerkortet må alle bilførere over 70 år ha legeattest som dokumenterer at føreren er medisinsk skikket til å kjøre bil.

Teoriprøve[rediger | rediger kilde]

Teoriprøver kan avlegges på de fleste trafikkstasjoner uten å bestille tid på forhånd. Kandidaten må legitimere seg med godkjent ID-kort og kan være seks måneder yngre enn fastsatt minstealder for kjøretøyklassen når teoriprøven avlegges. Unntaket er for klasse M og S, hvor kandidaten må være fylt 16 år når prøven avlegges. Prøven blir gjennomført ved en dataskjerm, og en bestått teoriprøve er gyldig i tre år etterpå. Hvis denne tiden går ut må en ny teoriprøve bestås før oppkjøringen.

På teoriprøven må ca. 85 prosent av oppgavene være korrekt besvart for å bestå. For klasse B (vanlig personbil) er det 45 spørsmål og tillatt med høyst 7 feil. Teoriprøven har en tidsbegrensning som varierer etter klasse.

Dersom man stryker på teoriprøven, kan man ikke ta prøven på nytt før etter to uker.

Oppkjøring[rediger | rediger kilde]

Oppkjøring bestilles gjerne av kandidatens kjørelærer, men kan også bestilles av kandidaten selv. Oppkjøringen krever normalt at kandidat selv stiller med godkjent kjøretøy, vanligvis er dette et kjøretøy på utlån fra kandidatens trafikklærer. Oppkjøringen startes og avslutter på en trafikkstasjon.

Før kjøringen begynner ber sensor kandidaten om å utføre en eller flere sikkerhetskontroller på kjøretøyet. For enkelte klasser må en ferdighetsprøve på lukket område bestås før oppkjøringen begynner.

Sensor gir instruksjoner om hvor kjøringen skal foregå. Sensor rangerer feilene en kandidat gjør, og dersom kandidaten selv legger merke til små feil, vil sensor ikke bry seg særlig om disse feilene. Dersom sensor på noe punkt må gripe inn i kjøringen, stryker kandidaten automatisk.

Dersom man stryker på oppkjøring, kan man ikke ta oppkjøringen på nytt før etter fire uker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]