Toccata & Fuge d-moll BWV 565
Toccata & Fuge d-moll, BWV 565, er sannsynligvis med god margin verdens mest kjente musikkverk komponert for kirkeorgel. Tradisjonelt er det blitt tilskrevet Johann Sebastian Bach, som et ungdomsverk fra hans tid i Arnstadt en gang mellom 1703 og 1707. Enkelte musikkforskere har dratt fram momenter som taler mot at Bach er opphavsmannen[1], men den anerkjente Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at trekk ved komposisjonen som er utypiske for Bach kan forklares med at dette er et ungdomsverk.[2] Det er også blitt hevdet at det kan dreie seg om en omarrangering av en komposisjon for fiolin.[3]
Komposisjonen består av to satser: en toccata, dvs et preludium (forspill) med hurtige løp og fulltonende akkorder, og en tilhørende firstemmig fuge. Satsene er nært sammenknyttet motivisk og harmonisk.
Innhold |
Lytteprøve[rediger]
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Orkestreringer[rediger]
- Leopold Stokowski arrangerte verket for orkester, denne ble brukt i Disney-filmen Fantasia.
- Andrew Manze omarrangerte den for fiolin.
Toccata & Fuge i populærkultur[rediger]
Bruk i filmer[rediger]
- Fantasia
- Rollerball
- Sunset Boulevard
- Vingt mille lieues sous les mers
- Den hemmelighetsfulle øya, GB 1960. Kaptein Nemo spiller Toccata og fuge på sin ubåt mens et vulkanutbrudd utsletter øya.
- Das große Rennen rund um die Welt
- Monty Python's The Meaning of Life
- The Phantom of the Opera (Musical/Musicalfilmatisering)
- The Aviator
- La Dolce Vita
- Nikolaikirche
- El (The straight Passion)
- Det var en gang et menneske
Siteringer i annen musikk[rediger]
- Ekseption – "Toccata" (Album: "Trinity", 1971)
- Toccata – Sky (Album: Sky 2, 1980)
- Alcatrazz – "God blessed video" (1984)
- Children Of Bodom – The Nail (Album: Something Wild, 1997)
- Malice Mizer – kyomu no naka de no yûgi (Album: bara no seidô, 2000)
- Ulver – It Is Not Sound (Album: Blood Inside, 2005)
- Tanzwut – Intro (Album: Schattenreiter, 2006)
- Tanzwut – Toccata (Album: Schattenreiter, 2006)
- Jean-Michel Jarre – Chronologie part 2
Litteratur[rediger]
- Claus, Rolf Dietrich (1998). Zur Echtheit von Toccata und Fuge d-moll BWV 565. Köln: Dohr. ISBN 3-925366-55-5.
- Eidam, Klaus (2001). The True Life of Johann Sebastian Bach. New York: Basic Books. ISBN 0-465-01861-0.
- Wolff, Christoph (2000). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32256-4.
Eksterne lenker[rediger]
Referanser[rediger]
- ^ Rolf Dietrich Claus
- ^ Wolff
- ^ New York Times' anmeldelse av en framføring av fiolinisten Simon Standage: "It sounded disconcertingly effective"
