Tjodhilds kirke
Tjodhilds kirke eller Tjodhildkirken er en kirke i Brattahlíð (Qassiarsuk) på Grønland. Den omtales i Eirik Raudes saga som Grønlands første kirke, og regnes også som første kristne kirke på den vestlige halvkule.[1] Tradisjonen er at den ble bygget på oppfordring av Þjóðhildur (Eirik Raudes hustru) etter at sønnen Leiv hadde omvendt henne til kristendommen.[2]
Grønlands eldste kirke ble i 1961 oppdaget av en grønlender et kort stykke fra Brattahlíð, og Helge Ingstad mente det må være Tjodhilds kirke.[3] Kirken ble utgravd senere på 1960-tallet av danske arkeologer, og datering av skjeletter fra kirkegården indikerer at kirken ble bygget på slutten av 900-tallet.[2] Bygget er en ganske liten bygning på 2×3 meter (brukes også 2×3,5 meter), og var tilsynelatende av torv.[3][4][5] En kopi ble åpnet i Qassiarsuk i 2000 i forbindelse med tusenårsfeiringen for innføringen av kristendommen på Grønland.[2]
Senere funn gjør det noe uklart om det faktisk er Tjodhilds kirke, det er blant annet funnet rester av en gård som ligger nærmere kirken enn Brattalid.[6]
Kirkegården[rediger | rediger kilde]
Det var en relativt stor kirkegård på stedet, og i alt ble det funnet 144 etterlevninger.[3] Kun noen ganske få var begravd i kister,[3] men da de hadde hodene mot øst er det naturlig å tro at det var kristne som var begravet på kirkegården.
Sør for kirken er det også en massegrav, hvor det er funnet 12 voksne menn.[3] Det er også funnet bunter av knokler flere steder,[3] det kan tyde på at gravplassen er benyttet over lengre tid, og også av tilreisende fra andre steder.[7]
Totalt ble det funnet sikre levninger av 24 barn, 65 menn, og 39 kvinner.[3] Kun 15 av de 24 barna var spedbarn, det tyder på en lav spedbarnsdødelighet.[3] Fordeling av aldersgruppene og andre synlige tegn på blant annet skjelettene fra denne kirkegården gjør at den såkalte degenerasjonsteorion (en teori om hvorfor bosetningene på Grønland forsvant) synes tvilsom.[8]
Noen av skjelettene lå tett på kirken, og det er spekulert i om dette kan være Tjodhild, Torstein og Leiv Erikson. Den eneste en vet med en viss sikkerhet at er begravet her er Torstein, Tjodhild og Eiriks sønn. Dette er omtalt i Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga.[9][10]
Kun i ett tilfelle kunne dødsårsaken fastslås med noenlunde sikkerhet. Det var en mann som hadde en stor kniv i venstre side av brystkassen.[9]
Diverse[rediger | rediger kilde]
Det er registrert et havrepollen i ei gresstorve fra veggen i Tjodhilds kirke. Dette er eneste funn på Grønland fra perioden. Da det også er funnet kvernsteiner så er det sannsynlig at havre er dyrket lokalt i området.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (Nordisk ministerråd 1996)
- ^ a b c (Arneborg 2009)
- ^ a b c d e f g h (Ingstad 1996), s.91
- ^ (Meldgaard 1964)
- ^ (Krogh 1967)
- ^ ( Magnusson 1980), s.217-220
- ^ (Ingstad 1996), s.94-95
- ^ (Fyllingsnes 1990), s.161-162
- ^ a b (Ingstad 1996), s.92
- ^ (Magnusson 1980), s.218
- ^ (Fyllingsnes 1990), s.78
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ingstad, Helge (1996). Oppdagelsen av det nye land. Oslo: Stenersens forl. s. 91-95. ISBN 8272012006.
- Arneborg, Jette (2009). «Søgeord: Geografi og historie Grønland Det norrøne Grønland Thjodhildes_Kirke | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk. Besøkt 8. april 2016.
- Magnusson, Magnus (1980). Vikingene!. [Oslo]: Hjemmet. ISBN 8270017183.
- Meldgaard, J. (1964). «Thjodhildes kirke på Brattahlid». Tidsskriftet Grønland. København (218).
- Krogh, Knud J. (1967). Erik den Rødes Grønland. København: Nationalmuseet. Besøkt 8. april 2016.[død lenke]
- Verdensarv i Norden: forslag til nye områder på Verdensarvlisten - UNESCOs World Heritage List. København: Nordisk ministerråd. 1996. ISBN 9291209376.
- Fyllingsnes, Frode (1990). Undergongen til dei norrøne bygdene på Grønland i seinmellomalderen: eit forskingshistorisk oversyn. Oslo. ISBN 8290854013.