Timecode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Timecode
Nasjonalitet USA
Språk engelsk
Sjanger drama
Regissør Mike Figgis
Produsent Mike Figgis Annie Stewart
Manus Mike Figgis
Musikk Mike Figgis Anthony Marinelli
Sjeffotograf Patrick Alexander Stewart
Utgitt 2000
Lengde 97 min
Aldersgrense 15 år
Budsjett 4 millioner dollar
IMDb
Medietilsynet

Timecode er en amerikansk eksperimentell film fra 2000, regissert av Mike Figgis.

Filmen har ikke høstet særlig god kritikk, men har fått oppmerksomhet pga at den er filmet i bare én tagning og at skjermen er delt i fire deler under hele filmen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til nåtid i et filmproduksjonsselskap i Los Angeles.

Velstående Lauren (Jeanne Tripplehorn) sitter i limousinen sin. Hun har festet en mikrofon til sin lesbiske kjæreste Rose (Salma Hayek), som hun hører på. Rose skal møte Hollywood-produsenten Alex Green (Stellan Skarsgård), og det ender med at de har sex sammen.

Alex' kone kommer inn på kontoret til ektemannen og forteller at hun vil skilles. Deretter drar hun hjem sammen med en kokainavhengig skuespillerinne, og dette fører antagelig til at de også har sex.

Alex drikker, har lyst til å slutte i arbeidet og avviser at Rose kan få en filmrolle. En filmregissør oppdager Rose og bestemmer seg for å bruke henne i sin neste film. Rose blir beigeistret og ringer kjæresten Lauren. Sjalusien tar dermed over.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Stil[rediger | rediger kilde]

Filmen er satt sammen av fire 90 minutters lange opptak som ble filmet samtidig av fire ulike kameramenn. Skjermen er delt i fire deler, og de fire opptakene vises samtidig.

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Filmen måtte spilles inn hele 15 ganger før filmskaperne ble fornøyde. Av disse 15 innspillingene plukket regissøren ut én som skulle redigerers til den ferdige filmen. Denne versjonen ble spilt inn 19. november 1999 klokken 3.00 pm og sluttet én og en halvtime senere.

Lyd[rediger | rediger kilde]

Dialogen i filmen er for det meste improvisert, og lyden er mikset slik at kun én av de fire sekvensene dominerer lydsporet om gangen. Lyden skifter siden fra bilde til bilde etter hvor den mest vesentlige handlingen foregår.