Tidsdilatasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ifølge relativitetsteorien finnes det ingen absolutt tid. Tidsdimensjonen påvirkes av bevegelsestilstanden og av gravitasjonsfeltet rundt observatøren. Det innebærer at tiden går med forskjellig hastighet i to treghetsystemer som beveger seg i forhold til hverandre, eller som befinner seg på forskjellige steder i et gravitasjonsfelt.

Tidsdilatasjonen gir opphav til det såkalte tvillingparadokset.

Innhold

Eksperimentelle bevis [rediger]

I dag er det eksperimentelt bekreftet at tiden virkelig går saktere under høye hastigheter og i gravitasjonsfelt.

Bevis ved hjelp av to atomur [rediger]

At tiden går saktere er bevist ved å bruke to atomur, der det ene er på jorden og det andre blir med på en tur i et supersonisk fly. Ved sammenligning av urene etterpå, har man sett at uret som var om bord i flyet har saktnet en tanke i forhold til det uret som har vært på jorden hele tiden. (Selv om supersoniske fly går fort, så er hastigheten langt fra lysets hastighet – for Concorde omkring 1/500 000 – så effekten er svært liten, men kan være målbar.)

Bevis ved partikkelakseleratorer [rediger]

Når partikler akselereres til svært høye hastigheter i forbindelse med fysiske eksperimenter er det nødvendig å regne med relativistiske bevegelsesligninger for å få akseleratoren til å virke.

GPS [rediger]

Det globale navigasjonssystemet GPS bygger på relativistiske bevegelsesligninger. Ombord i satellittene som inngår i systemet er det atomklokker som gjør det mulig å beregne satellittens nøyaktige posisjon basert på hva klokken er. Uten å korrigere for at tiden går saktere ombord i satellittene, hadde systemet ikke vært mulig.

Se også [rediger]