Tidsblokkering
Tidsblokkering er en produktivitetsteknikk for personlig tidsstyring hvor en periode (vanligvis en dag eller uke) er delt inn i mindre segmenter for spesifikke oppgaver eller gjøremål. Tidsblokkering integrerer funksjonene til en kalender og en gjøremålsliste.[1] Tilhengerne av tidsblokkering mener at det kan bidra til å fjerne distraksjoner og motvirke uproduktiv mangverksarbeid (multitasking).[1][2]
Et eksempel på tidsblokkering kan være at man setter av 10 minutter på starten og slutten av arbeidsdagen til å svare på eposter.[3] Pomodoro-teknikken er en variant av tidsblokkering.[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
1700-tallet[rediger | rediger kilde]
Opprinnelsen til metoden er ukjent, men Benjamin Franklin er kjent for å være en av de tidlige brukerne av tidsblokkering. Han blokkerte timevis av sin dag til konsentrasjonsarbeid og satte av tid til 2-timers lunsj,[4] samt tildelte tid til soving, andre måltider og rekreasjon.[5]
2000-tallet[rediger | rediger kilde]
Etter at smarttelefoner kom på 2000-tallet har tidsblokkering gått over fra p gjøres med penn og papir til å gjøres direkte i digitale kalendere. Disse gjør det mulig for brukerne å dele dele møter og sende møteinvitasjoner, hvilket legger til rette for enklere samarbeid. Dette har redusert behovet for papirkalendere, selv om noen fortsatt foretrekker disse.[6]
Fordeler[rediger | rediger kilde]
Tidsblokkering kan hjelpe brukerne med å være mer realistiske om hva som kan oppnås på en dag og hjelpe dem med å strukturere dagen.[7]
Tidsblokkering av personlig tid som frokost om morgenen, ferie- eller fritid kan bidra til å lindre stress på arbeidsplassen. Tidsblokkering fører ofte også til at man bevisst setter av tid borte fra skrivebordet, hvilket kan redusere sjansen for utbrenthet og øke produktivitgeten når man jobber.[8]
Tidsblokkering kan også skape en kunstig følelse av at noe haster i form av at man forsøker å få hver oppgave gjort på en forhåndsbestemt tid, hvilket kan hjelpe noen brukere å oppnå mer i samme tidsperiode. En studie fant at fagpersoner som benyttet tidsblokkering utførte 53% flere oppgaver enn ellers.[9][10]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Arbeidsnedbrytningsstruktur
- Oppgavebehandling
- Pomodoro-teknikken, et produktivitetsrammeverk hvor man skal fokusere uten distraksjoner i 25 minutter og deretter ta en pause. Intervallene kan sees på som en type tidsblokkering, men Pomodoro-teknikken brukes derimot som et ad hoc-tiltak for uspesifikt arbeid, mens tidsblokkering er en proaktiv planleggingsmetodikk for spesifikke oppgaver.
- Tidsboks, en variant av tidsblokkering som brukes i prosjektledelse[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Powers, Tara (2020). «Creating and sticking to a schedule». Working from Home for Dummies. Indianapolis: John Wiley & Sons. ISBN 9781119748496.
- ^ Reh, F. John. «Why chunking is better than multitasking for improving work efficiency». Besøkt 21. august 2020.
- ^ a b Johnson, Jan Erik (5. mars 2021). «Syv trinn til en enklere arbeidsdag». Visma Blogg - om teknologi, regnskap, skatt, lønn, innkjøp, HR. Besøkt 19. november 2022.
- ^ «10 lessons from Benjamin Franklin's daily schedule that will double your productivity». Besøkt 4. august 2020.
- ^ «10 lessons from Benjamin Franklin's daily schedule that will double your productivity». Besøkt 4. august 2020.
- ^ «A History of Time Blocking – The School for Individual Task Scheduling». Besøkt 4. august 2020.
- ^ «Increase Productivity With Time Blocking: A Step-by-Step Guide». Besøkt 4. august 2020.
- ^ «Time Blocking». Besøkt 4. august 2020.
- ^ Rampton, John. «Time Blocking Tips Top Experts and Scientists Use to Increase Productivity». Besøkt 4. august 2020.
- ^ «Quantime | Timeblocking Philosophy». Arkivert fra originalen 14. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021.
- ^ «Quantime | Timeblocking Philosophy». Arkivert fra originalen 14. januar 2021. Besøkt 12. januar 2021.