Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Raftostiftelsen (Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter) ble opprettet i 1986 til minne om Thorolf Rafto. Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen og menneskerettighetsaktivist. Stiftelsen er gjerne mest kjent for den årlige utdelingen av Raftoprisen.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Raftostiftelsens arbeid innebærer å sette mennesker i kontakt med hverandre gjennom møter og konferanser. Raftostiftelsen driver også undervisning og informasjonsformidling. Raftostiftelsens arbeid for menneskerettigheter legger særlig vekt på åndsfrihet samt politisk og økonomisk frihet. Raftostiftelsens arbeid består av ulike utdannings- og informasjonsaktiviteter inkludert utdelingen av Raftoprisen.

I tillegg bidrar stiftelsen til utviklingen av dokumentarfilmer, bøker, kampanjer, lobbyarbeid og en rekke andre aktiviteter som bidrar til å gi pristildelingen en langsiktig effekt på prismottakerens menneskerettighetsarbeid.

Raftostiftelsens arbeid utføres av sekretariatet i tillegg til en rekke personer som på frivillig basis bidrar til å bistå prismottakere i deres videre arbeid etter at de er blitt tildelt prisen. Raftostiftelsens styreleder er Gunnar Sørbø.

Historie[rediger | rediger kilde]

Thorolf Rafto var godt kjent for sin politiske aktivisme i Øst-Europa med særlig fokus på Ungarn, Tsjekkia og Polen. I forbindelse med et besøk i Praha, der Thorolf Rafto skulle holde et foredrag for studenter som hadde blitt utvist fra universitetet på grunn av politisk aktivisme, ble han arrestert og brutalt slått av kommunistpartiets sikkerhetspoliti. Skadene han pådro seg i dette møtet påvirket hans helsetilstand til hans død 4.november 1986. I erkjennelsen av at Raftos arbeidet ikke måtte opphøre ble Raftostiftelsen opprettet samme år. Det ble også bestemt at Raftoprisen skulle deles ut årlig til enkeltpersoner eller grupper som kjemper for de idealer og prinsipper som ligger til grunn for menneskets rettigheter i Øst-Europa.

Etter Jernteppets fall og den påfølgende demokratiseringsbølgen i Øst-Europa ble Raftostiftelsens fokus utvidet til resten av verden. Allerede i 1990 ble den nylig valgte lederen av Burma, Aung San Suu Kyi tildelt Raftoprisen for hennes ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter og demokrati. Senere mottok hun i tillegg Nobels Fredspris i 1991.

De første årene var Raftostiftelsen basert ved Norges Handelshøyskole. Raftostiftelsen flyttet i midlertid til Menneskerettighetshuset i Bergen i 1997. Menneskerettighetshuset i Bergen ble etablert til minne om Thorolf Raftos sønn, Egil Rafto. Huset ble offisielt åpnet av Ang San Suu Kyis sønn, Kim Aris i 1999. I tillegg til Raftostiftelsen er Amnesty International, Leger Uten Grenser og AFS stasjonert på Menneskerettighetshuset i Bergen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]