Thomas Alexandre Dumas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
General Dumas

Thomas Alexandre Dumas, egentlig Thomas Alexandre Davy de la Pailleterie også kjent som Alex Dumas[1] (født 25. mars 1762 i Jérémie i Sainte-Dominique, død 26. februar 1806 i Villers-Cotterets i Frankrike) var en fransk general. Han var far til forfatteren Alexandre Dumas den eldre som trolig brukte farens opplevelser som grunnlag for «Greven av Monte Cristo» og kanskje også for figurene i «De tre musketerer».[1]

Dumas var sønn av marki Pailleterie og en svart slavinne, Marie-Césette Dumas. I følge forfatteren Tom Reiss var det mulig for en sort mann å gjøre karriere fordi revolusjonen langt på vei hadde avskaffet slaveriet og innført raselikhet.[1]

Da han var 12 år gammel døde moren, og faren tok ham med hjem til Frankrike og lot ham få en aristokratisk utdanning. Med morens navn gikk Thomas Alexandre Dumas i 1786 inn i den franske hæren som husar. Han gjorde karriere i revolusjonsårene da han spilte en sentral rolle som hærfører og hadde opp mot 50.000 mann under sin kommando.[1] Dumas deltok som høy offiser i kriger i Italia og Egypt. Da Napoleon invaderte Egypt var Dumas kommandør for kavaleriet, de to havnet i en personlig konflikt og Dumas forlot hæren. Dumas ble tatt til fange av fienden og satt to år i fangenskap, i mellomtiden hadde Napoleon tatt makten i Frankrike, gjeninnført slaveriet og rasediskriminerende lover. Konflikten mellom de to kan dels skyldes at Napoleon var sjalu på den høye og atletiske Dumas. Dumas var republikaner og revolusjonær idealist.[1]

Han ble gift med Marie-Louise Elisabeth Labouret i 1792. I 1802 ble sønnen Alexander født. Sønnen ble senere en kjent forfatter, og i verkene sine skal han ha diktet videre på tallrike eventyrlige episoder fra livet til faren.

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Reiss, Tom: Den sorte greven. Oslo: Press forlag, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Klassekampen 17. september 2014, s. 26.