The Bund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Bunds promenade langs elven
The Bund, 1928

The Bund (tradisjonell kinesisk: 外灘, forenklet kinesisk: 外滩, pinyin: Wàitan, shanghainesisk: [ŋɑ²³tʰɛ⁵³]) er den mest berømte gaten og strandpromenaden i Shanghai i Folkerepublikken Kina. The Bund ligger i det sentrale bydistriktet Huangpu, og strekker seg i nord-sør-retning langs Huangpuelven, en bielv til den mektige Yangtze.

The Bund tilhørte fra og med 1800-tallets siste halvdel og til kommunistenes maktovertakelse i Kina og Folkerepublikken Kinas grunnleggelse den 1. oktober 1949 for det meste den britiske bosetning i Shanghai. Under annen verdenskrig var byen og også denne delen av den okkupert av Japan.

Langs The Bund finnes et antall svært kjente bygninger i nyklassisk stil, bl.a. Peace Hotel, HSBC-bankens gamle hovedkontor och Shanghais koloniale tollkontor. De fleste av disse bygninger er i dag beskyttede som historisk verneverdige. Broadway Mansions i nordenden av området er i Art deco.

Ved gatens endepunkt i nord ligger den lille Huangpuparken, en av byens eldste. Den er blitt kjent for et angivelig oppslag som forbød kinesere og hunder tiltrede. Helt nøyaktig er dette ikke. Noen tekst No dogs and Chinese are allowed var ikke å finne. Derimot stod det i parkregulativet at The Gardens are reserved for the foreign community, og lenger nede: No dogs and bicycles are admitted.[1]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Ordet bund betyr et dike eller en dikeoppbygd kai. Ordet kommer fra hindi/urdu band, som er av persisk opphav og betyr dike eller demning. I kinesiske havner ble det på engelsk særlig anvendt for å betegne de oppbygde kaianleggene langs elvebreddene.

Det er mange steder i India, Kina og Japan som ble kalt bund på engelsk (som for eksempel The Yokohama Bund). Men selve kortformen The Bund benyttes nesten utelukkende om den i Shanghai.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert A. Bickers and Jeffrey N. Wasserstrom. "Shanghai's 'Dogs and Chinese Not Admitted' Sign: Legend, History and Contemporary Symbol." China Quarterly, no. 142 (1995): 444-66.