Targowica-konføderasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Symbolsk henging av lederne for Targowica-konføderasjonen, maleri av Jean Pierre Norblin de la Gourdaine (1745-1830)

Targowica-konføderasjonen (Polsk Konfederacja targowicka) var en konføderasjon mellom Polen og Litauen, avtalt mellom ledere fra de to land i St. Petersburg den 27. april 1792, med støtte av keiserinne Katarina II av Russland. Konføderasjonen motsatte seg den polske grunnloven vedtatt av Sejmen den 3. mai 1791, særlig bestemmelsene som begrenset adelens privilegier. Teksten som konføderasjonen bygde på ble skrevet av en av generalene til marskalk Grigorij Potemkin. Den 14. mai ble konføderasjonen kunngjort i den lille byen Targowica i Ukraina og den 18. mai invaderte Russland Polen og startet en ny krig uten krigserklæring.

Styrkene til Targowica-konføderasjonen slo styrkene som var lojale overfor Det polsk-litauiske samvelde, Sejmen og kong Stanisław August Poniatowski av Polen i den polsk-russiske krigen av 1792. De russiske styrkenes seier fullførte den andre delingen av Polen-Litauen og la grunnlaget for den tredje delingen i 1795 hvor samveldet opphørte å eksistere. Dette resultatet var en overraskelse for de fleste polsk-litauiske tilhengerne av konføderasjonen, deres mål var oppheve grunnloven av 3. mai og gjenopprette status quo.