Taichang-keiseren
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Taichang-keiseren (kinesisk: 泰昌, født 28. august 1582 i Beijing i Kina, død 26. september 1620) var keiser under Ming-dynastiet i 1620. Han var født Zhu Changluo 朱常洛 og var Wanli-keiserens eldste sønn, og regjerte bare i knapt en måned frem til sin død. Hans far var ennå ikke begravet, og de to keisere fikk et stykke på vei dele sørgeperiode og begravelse. Kontrasten var stor: Wanli-keiseren hadde gjennom et langt styre skaffet seg et storslått gravmæle, sønnen hadde intet forberedt.
I Kina er han også kjent ved sitt posthume navn Zhēndì og sitt såkalte tempelnavn, Guāngzōng.
Litteratur [rediger]
- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard, Cambridge 2003, ISBN 0-674-44515-5
- Ann Paludan: Chronicle of the Chinese Emperors. Thames & Hudson, London 1998, ISBN 0-500-05090-2
- Denis Twitchett, Frederick W. Mote: The Cambridge History of China. Bind 7. The Ming Dynasty 1368–1644. Del 1. University Press, Cambridge 1988, ISBN 0-521-24332-7
| Forgjenger: Wanli-keiseren |
Keiser av Kina (Ming-dynastiet) |
Etterfølger: Tianqi-keiseren |
Denne kinarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
