Taejo av Goguryeo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mobon av Goguryeo
Hangul: 태조(대)왕, 국조왕 (f.: 고궁 el. 어수)
Hanja: 太祖(大)王, 國祖王 (f.: 高宮 el. 於漱)
RR: Taejo-(dae)wang, Gukjo-wang (f.: Go Gung el. Eosu)
MR: T'aejo-(tae)wang, Kukcho-wang (f.: Ko Kung el. Ǒsu)
Konge av Goguryeo
Regjeringstid: 53 - 146
Født: 47
Død: 165
Koreas monarker
Goguryeo
  1. Kong Chumo 37f.Kr.-19 f.Kr.
  2. Kong Yuri 19 f.Kr.-18
  3. Kong Daemusin 18-44
  4. Kong Minjung 44-48
  5. Kong Mobon 48-53
  6. Taejo den store 53-146
  7. Kong Chadae 146-165
  8. Kong Sindae 165-179
  9. Kong Gogukcheon 179-197
  10. Kong Sansang 197-227
  11. Kong Dongcheon 227-248
  12. Kong Jungcheon 248-270
  13. Kong Seocheon 270-292
  14. Kong Bongsang 292-300
  15. Kong Micheon 300-331
  16. Kong Gogug-won 331-371
  17. Kong Sosurim 371-384
  18. Kong Gogug-yang 384-391
  19. Kong Gwanggaeto 391-413
  20. Kong Jangsu 413-490
  21. Kong Munja 491-519
  22. Kong Anjang 519-531
  23. Kong An-won 531-545
  24. Kong Yang-won 545-559
  25. Kong Pyeong-won 559-590
  26. Kong Yeong-yang 590-618
  27. Kong Yeong-nyu 618-642
  28. Kong Bojang 642-668

Taejo av Goguryeo (født 47, død 165) var sjette konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Noen ganger går han under navnet Taejo den store, trolig fordi han var den første kongen som fikk sentralisert kongemakta. Han ble konge etter drapet på kong Mobon. Taejo var konge i 93 år, og dette er ansett som den nest lengstregjerende monark. Om dette stemmer ville Taejo ha vært en av de eldste på jorda, ikke bare etter dagens målestokk.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Taejo var barnebarn av Goguryeos andre konge, Yuri, og sønn av Go Jaesa (재사, 再思), overhode i Huset Go, som var en av fem mektige familier i landets kongelige hoff. Hans mor kom fra Buyeo.

Den upopulære Mobon hadde valgt sin sønn Ik som kronprins. Likevel nominerte kongehoffet Jaesa til å bli neste konge. Jaesa selv nektet på grunn av sin høye alder, og istedet ble hans sju år gamle sønn Gung konge. Hans mor fungerte som regent de første åra.

Ekspansjon og sentralisering[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt konge sørget Taejo først for å sentralisere monarkiet ved å gi de fem kongefamiliene hver sin provins med en guvernør fra den respektive familie, direkte underlagt kongen. Han tok dermed full kontroll over militæret, økonomi og politikk.

I 56 erobret han Dongokjeo (Østokjeo), deretter Galsa i 68, Jona i 72, og Juna i 74. Han absorberte den regionale makta i et sentralisert byråkrati, og reiste selv rundt i landet for å styrke kongemakta.

Ved flere anledninger var han i krig med Han-Kina og forstyrret handelen mellom Lelang-kommanderiet og Han-Kina. I 55 beordret han konstruksjon av en festning i Liaodong-kommanderiet. Han angrep kinesiske grenseregioner i 105, 111 og 118. I 122 allierte Taejo seg med Mahan lengere sør på Koreahalvøya, samt nabostammen Yemaek for å invadere Liaodong. Dette lyktes og dermed utvidet Goguryeo sitt område vesentlig. Han gikk på ny til angrep mot Kina i 146.

Død[rediger | rediger kilde]

I sitt 94. år som Goguryeokonge overtok Taejos yngere bror Suseong trona og ble kong Chadae. Samguk Yusa skriver at Chadae drepte begge Taejos sønner, og at den deretter påtroppende kong Sindae, yngere halvbror av Taejo og Chadae, deretter drepte sine brødre i 165. Men dette bekreftes ikke i Samguk Sagi.

Samguk Sagi og Samguk Yusa sier begge at Taejo døde 118 år gammel, etter å ha vært konge i 93 år. Dette gjør han til den lengstregjerende koreanske monark (det nest lengstregjerende statsoverhode i verden etter Pepi II av Egypt), men også til den eldste koreanske monark uansett rike og tidsperiode.

Det kinesiske historieverket Hou Hanshu (bind 85), skriver at Taejo døde i år 121, og at hans sønn Chadae overtok. Etter at keiser Ān av Hàn bestemte seg for å ikke angripe Goguryeo, etablerte Chadae en fredsavtale med Han-Kina året etter. Loven for denne avtalen er det referert til i historiske kilder.

Kontroverser knyttet til arverekka[rediger | rediger kilde]

Jumong, Goguryeos grunnlegger, erklærte sitt etternavn til å være Go. Men hans sønn, Yuri valgte å benytte etternavnet Hae (해; 解). De tre etterfølgerne av Jumong og Yuri benyttet alle etternavnet Hae og ikke Go. Etter den siste av Hae-monarkene, var det en ny Go som ble konge etter å ha avsatt den siste Hae-monarken og hans planlagte kronprins. Noen forskere mener dette ikke er tilfeldig, men en indikasjon på at Jumongs etterfølgere ikke var hans etterkommere. Hae-monarkene indikerer et kort styre av Sono-klanen og med kong Taejo antydes det at Go-monarkene av Gyeru-klanen fikk tilbake makta.

Et annet moment er at den posthumne tittelen til Taejo, som betyr «store forfar» er gitt til den sjette monarken og ikke den første. Forskere har derfor tatt dette til inntekt for at ulike familier styrte landet de første åra før makta ble konsolidert under kong Taejo. Det er imidlertid ingen klar konsensus blant forskere på området om disse teoriene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Yang, S.C. The South and North Korean political systems: A comparative analysis. (Rev. Ed.) Seoul: Hollym. ISBN 1-56591-105-9


Forgjenger:
 Mobon av Goguryeo 
Konge av Goguryeo
(Huset Go)
(53146)
Etterfølger:
 Chadae av Goguryeo 

Ekstene lenker[rediger | rediger kilde]