Han Andi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Keiser Ān av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢安帝; forenklet kinesisk: 汉安帝; hanyu pinyin: Hàn Āndì; 94-125 AD), født Líu Hù (劉祜), posthumt navn Xiàoān (孝安; "Filial og fredelig"), var den sjettekeiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, fra 106 til 125. Han var barnebarnet til keiser Han Zhangdi.

Da enkekeiserinne Deng Suis stesønn, spedbarnet Han Shangdi, overtok tronen i 105, holdt hun hans tolv år gamle fetter Líu Hù i hovedstaden Luoyang for å sikre tronfølgen i tilfelle barnekeiseren skulle dø. Prins Hù overtok tronen da Shangdi døde i august eller september 106, men Deng Sui fortsatte som regent helt til hennes død i 121. Etter dette fjernet keiser Ān mange av hennes slektninger fra regjeringa, og mange av dem begikk selvmord, antageligvis under press.

Keiser Ān gjorde lite for å hindre dynastiets forfall. Han begynte å bruke tiden sin på kvinner og alkohol heller enn statsaffærer, som ble overlatt til korrupte evnukker. På denne måten ble han den første Hàn-keiseren som oppfordret til korrupsjon. Han stolte også på sin kone, keiserinne Yan Ji, og hennes familie til tross at de opplagt var korrupte. Samtidig ble landet plaget av tørke, og bøndene gjorde opprør. Da keiser Ān døde i 125 i Nanyang, var han bare 31 år gammel.

Æranavn[rediger | rediger kilde]

  • Yŏngchū (永初) 107–113
  • Yúanchū (元初) 114–120
  • Yŏngníng (永寧) 120–121
  • Jiànguāng (建光) 121–122
  • Yánguāng (延光) 122–125


Forgjenger:
 Han Shangdi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

(Regent: Keiserinne Deng Sui
106-21)
(106125)
Etterfølger:
 Beixiang Hou