Sunndal prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hov kirke

Sunddal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Nordmøre prosti. Det omfattet sogn i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Hov kirke.

Sunndals kirkesogn er nå en del av Sunndal kirkelige fellesråd, og underlagt Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Sunndalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Sunndal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Sundals Præstegjeld fire kirker og to prester. Sognepresten betjente hovedkirken på Løken[4] og Hov kirke, mens en kapellan hadde Musgjerd[5] og Øksendal kirker.[6]

Ved kgl.res. av 28. oktober 1707, ble Musgjerd kirke flyttet til Romfo, samtidig med at Løken kirke, som var ødelagt av snøskred 1688-91, ble nedlagt og sognet delt mellom Hov og Romfo med Hov som nytt hovedsogn.[7]

Sunddalen prestegjeld dannet grunnlaget for Sunddalen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]

Ved kgl.res. av 8. juli 1853 ble Sunndal prestegjeld delt, slik at Hov og Romfo sogn utgjorde Sunndal prestegjeld, mens Øksendal og Ålvundeid dannet et nytt Øksendal prestegjeld. Grensen mellom Sunndal og Oppdal prestegjeld ble fastsatt ved kgl.res. av 14. juni 1935,[7] tidligere hadde grensen gått lenger vest i Drivdalen, inntil 1700-tallet sognet bygden Gjøra til Oppdal.[9] Ved kgl.res. av 30. juni 1969 ble Øksendal prestegjeld nedlagt og Øksendal og Ålvundeid sogn igjen lagt til Sunndal prestegjeld.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[10]

Kirkesogn[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1908). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 388. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 104. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ (no) «Løken kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Musgjerd kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 67-71. ISBN 8270612960. 
  7. ^ a b c Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
  8. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  9. ^ Norske kongebrev. xx#: Universitetsforlaget. 1995. s. 59. ISBN 8290176813. 
  10. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  11. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.