Sun Ce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sun Ce fra en illustrasjon fra en utgave av Beretningen om de tre kongedømmer fra Qing-dynastiet.

Sun Ce (tradisjonell kinesisk: 孫策; forenklet kinesisk: 孙策; pinyin: Sūn Cè; født 175 i Yandu i dagens Yancheng i Kina, død 200), høflighetsnavn Bofu (伯符), også kjent som Den lille erobreren (小霸王), var en general og krigsherre under Han-dynastiets siste år og de tre rikers tid i oldtidens Kina. Han var den eldste av fem sønner og en datter av Sun Jian, som ble drept i kamp da Ce bare var seksten år gammel. Sun Ce brøt da med farens tidligere hersker, Yuan Shu, og dro til Sørøst-Kina for å opprette sin egen maktbase der. Med hjelp av flere dyktige menn, inkludert Zhang Zhao og Zhou Yu, klarte Sun Ce å opprette det som senere kom til å bli riket Østlige Wu, hvor han yngre bror Sun Quan kom til å bli den første keiser. Etter Quan hadde blitt keiser belønnte han posthumt Ce med tittelen prins Huan av Changsha (長沙桓王, egentlig Den flittige prins).

I 200, da den stadig mektigere krigsherren Cao Cao beseiret Yuan Shao i det avgjørende slaget ved Guandu i nord, var det et rykte om at Sun Ce skal ha planlagt å angripe Caos hovedstad Xuchang, men han ble myrdet før han kunne gjennomføre angrepet.

I Beretningen om de tre kongedømmer blir Sun Ce beskrevet som vakker man full av latter.