De gule turbaners opprør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Han-dynastiets provinser i 189, under De gule turbaners opprør
Avgjørende slag og felttog under
Chinese character Han.png
Tresregnes1.png
Han-dynastiets fall og de tre rikers tid
184-280
Liu Bei Portrait 2.jpg
SunQuan.jpg
SimaYi.jpg
De gule turbaner - Dong Zhuo - Guandu - Chibi - Tongguan - Yizhou - Hanzhong - Yiling
Cao Cao Portrait ROTK.jpg
- Nanzhong - Zhuge Liang - Jiang Wei - Shu -Wu

De gule turbaners opprør (kinesisk: 黄巾之乱; pinyin: Huáng Jīn Zhī Luàn) var et stort kinesisk religiøst-sosialt bondeopprør som herjet fra 184 til 205 mot keiser Lingdi under Han-dynastiets tid. Det rettet seg først og fremst mot godseierne, og ble ledet av taoistiske prester og av sjamaner som var misfornøyde med de herskende gruppers konfucianisme. Den store folkelige oppslutningen skyldtes imidlertid først og fremst de dårlige sosiale forhold som var forårsaket av tørke og oversvømmelser. Høye utgifter for å bygge fort langs silkeveien hadde på toppen av det hele ført til en tung skattlegging av de allerede hardt rammede bøndene.

Opprøret ble ledet av Zhang Jiao og hans to yngre brødre Zhang Bao og Zhang Liang. De grunnla en taoistisk sekt og forsøkte seg som helbredere av bønder som led av forskjellige kramper. De fikk på nært hold se bøndenes fattigdom og den trakassering som de ble utsatt for av makthaverne.

Da opprørerne rundt årsskiftet 188/189 truet Han-dynastiets hovedstad Luoyang, satte den keiserlige øverstkommanderende, He Jin, inn generalene Lu Zhi og Cao Cao mot dem. De ble slått tilbake. Men det skulle vare til 192 før den mest truende fasen av opprøret var over.