Stri kråkefot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stri kråkefot
Stri kråkefot i Sigdal, Buskerud, 900 moh.
Stri kråkefot i Sigdal, Buskerud, 900 moh.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lycopodium annotinum
Norsk(e) navn: stri kråkefot
Hører til: kråkefotslekten,
kråkefotplanter,
karplanter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: sirkumboreal
Kråkefot kan bære sporeaks langt utvoer høsten.

Stri kråkefot (latin: Lycopodium annotinum) er en plante i kråkefotslekten av kråkefotfamilien. På latin heter den Lycopodium annotinum ssp. annotinum. Heksemel er sporene til planten. Arten har en underart – fjellkråkefot.

Strikråkefot har lange utløpere og er mer forgreinet enn lusegress, og hver grein kan være delt flere ganger.
Nærbilde viser tre kjennetegn: Sporeaks, utstående eller svakt nedbøyde blad, og svakt sagtaggede blader.
Et viktig kjennetegn er flere ganger delte greiner, utløpere, svakt sagtannede blader, og at alle bladene peker svakt nedover. Lusegress mangler lange utløpere, har noen opprette blader, og de er ikke sagtannet.

Stri kråkefot blir 10-25 cm høy, og blomstrer på ulike tidspunkt fra juni til september. Den liker mager jordgrunn, gjerne litt skyggefullt, i furuskog, sumpskog, skråninger, raviner, ved tilgrodde elve- og bekkefar, samt i gamle torvtak, plantefelt og drenert myr.[1] Stri kråkefot danner ofte store bestander, tuene er tette og mer tallrike enn hos lusegrass.

De mørkegrønne greinene er 10-15 cm lange og har antydninger til årsskudd. Bladene er 4-10 mm lange, nedbøyde og kjennes strie som en stiv bust når man tar på planten. Bladene mangler tydelig hårspiss, de er svakt sagtannede. og nesten ingen av dem peker rett ut eller oppover. Disse trekkene skiller den fra lusegress. Dessuten har stri kråkefåt lange utløpere på ofte mer enn 50 cm, noe lusegress mangler. Stri kråkefot har også langt mer utpreget og tydelig gult sporeaks i toppen.

Hovedforskjellen fra myk kråkefoter at denne har lange skaft mellom årsskuddet og sporeakset, mens stri kråkefot ikke har noe skaft imellom årsskuddet og sporeakset.


Underarter[rediger | rediger kilde]

Stri kråkefot opptrer i Norge i to varianter: Vanlig stri kråkefot (Lycopodium annotinum ssp annotinum), og dessuten Fjellkråkefot ((Lycopodium annotinum ssp alpestre).

Vanlig stri kråkefot er 8-25 cm høy og blomstrer i juni-september, på ulike tidspunkt avhengig av funnsted og ytre miljø. Bladene er alle nedoverbøyde unntatt de aller øverste bladene, og det er antydninger til skille etter årsskudd. Bladene er inntil 10 mm lange. Planten trives i skygge eller på skrinn eller hunusfattig jord, ofte i drenert myr, plantefelt, torvtak, barskog, sumpskog, rainer, skråninger og under buskas.

Fjellkråkefot er en litt lavere underart av strikråkefot, og den identifiseres ved at den har opprette blader som står tettere og peker rett opp, men ellers likner strikråkefot i det meste. Høyden er 5-15 cm, og bladene er maksimalt 6 mm lange. Den foretrekker humusrik jord, og er mer kravstor til næring og sollys enn vanlig stri kråkefot.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Stri kråkefot vokser i lavlandet og godt over tregrensen over absolutt hele Norden, inkludert Færøyene og det nordvestlige Island. I Folldal går fjellkråkefot opp til 1.600 moh.[2]

Eksterne lenker og referanser[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lycopodium annotinum – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Lycopodium annotinum – detaljert artsinformasjon
  1. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals store nordiske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 34.
  2. ^ Johannes Lid: Norsk Flora, Det norske Samlaget, Oslo 1952, og Johannes Lid: Norsk Flora, Det norske Samlaget, Oslo 2005 side 106.