Strengteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner. De fundamentale byggesteinene i strengteorien er endimensjonale strenger. Det vil si at de har en utstrekning, i motsetning til tidligere modeller som har vært basert på null-dimensjonale partikler. Analogien til strengteori er musikk, og det vi oppfatter som energi/materie er bare frekvensen/tonen til en vibrerende streng.
Strengteori innebærer flere romdimensjoner, eksempelvis har David Gross' «Princeton-String-Quartett» beskrevet en superstrengteori med 10 dimensjoner og en bosonbasert med 26-dimensjoner, «foldet» til 10 dimensjoner.

Strengteorien har som mål å løse ett av de store problemene innen teoretisk fysikk: Å forene kvantemekanikk med den generelle relativitetsteorien for å finne den endelige «teorien om alt». Kvantemekanikk er nødvendig for å beskrive fysikk over små avstander og har fram til nå kunnet anvendes til å beskrive tre av de fire fundamentale naturkreftene: elektromagnetismen, fargekraft og svak kjernekraft. Den generelle relativitetsteorien er en klassisk (i motsetning til kvantemekanikk) teori som beskriver gravitasjon. Det har vist seg gravitasjon ikke lar seg formulere som en kvantemekanisk teori. Det er her en av de viktigste utfordringene ligger for dagens fysikere; å forene de fire fundamentale naturkreftene i en og samme teori. Den hittil mest vellykkede strengteorien er M-teori.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.