Strandbuss
Strandbuss er buss for persontransport til badestrender og attraksjoner langs strender. I de fleste landene brukes betegnelsen på ordinære busser ment for sesongbestemte bussruter til populære utfartssteder med badestrender. Men noen ganger kom bussen helt ut på strendene, og måtte dermed ha spesialutstyr som spesialdekk beregnet for kjøring på bløt sand. De kjente traktorbussene på den danske vestkysten av Jylland omtales også som strandbusser ettersom de kjøres ut på sandstrendene.
Strandtrein[rediger | rediger kilde]
Noen av strandbusstjenestene kan være spesielt som sett på Scheveningen i Nederland, der de reisende kunne ta tog eller trikk ut til kyststrøkene og begi seg ut på de langstrakte og brede sandstrendene, disse kalles strandtrein eller strandtog. I 1987 besluttet hotelleieren Jan de Bruyne at man burde opprette et busstilbud for de reisende fra Scheveningen ute på den lange stranden fram til Katwijk, og etter å ha fått rutelisens ble tre utrangerte busser fra busselskapet HTM kjøpt inn og omstilt for kjøring på sand. De Bruyne ville skape inntrykk av en fortsettelse av strandtoget, og ga dermed nr. 290 fra HTM «krasjsnuter», inspirert av snutene på lokale motortogsett den gang som hadde «hundetryne». Med falske strømavtagere og utbulinger forut og bak, dertil med farger hentet fra toget, ble nr. 290 stoltheten i De Bruynes bussflåte og den mest karakteriske strandbussen i Nederland.
Strandbussruten ble åpnet fra 4. desember 1987. Men strandbussene var kontroversielle, ettersom mange protesterte mot busstrafikk på de travle strendene som miljøforkjempere hadde ønsket å gjøre utilgjengelig for motortransport. Dette førte blant annet til hærverk og sabotasjehandlinger, selv om bussene var populære blant de reisende. De skiftende sandforholdene medførte at bussene kunne risikere å kjøre seg fast og bli utsatt for tidevannet, noe som hendte med buss nr. 271 den 4. januar 1988. Bussen skulle trekke en jeep opp av sanden da den havarerte og senere ble fanget av tidevannet. Bussen ble permanent ødelagt. Dette gjentok seg 6. februar 1988, da nr. 315 kjørte seg fast i sanda under dårlig vær, og ble også ødelagt da tidevannet kom. Dermed var det bare en buss tilbake, nr. 290. Tapene av de to bussene og kjøretilstandene på skiftende sand førte til at strandtrein-tilbudet ble lagt ned.[1]
Strandbuss[rediger | rediger kilde]
Strandtrein-prosjektet strandet i 1988, men det betydde ikke at strandbusstjenesten ute på strendene hadde opphørt, ettersom spesialkjøretøyer som traktorbusser og off-road lastebilbusser ble tatt i bruk for sightseeingstjeneste til attraksjoner og som omvisningsreise for turister. For bussturer på Terschelling ble et terrenggående lastekjøretøy med kallenavnet «Westbank» tatt i bruk ved å sette et bussbygg på lasteplanet.[2][3] Andre steder hadde man latt seg inspirere av det danske eksemplet med å ta i bruk traktor med slepevogn for å kunne kjøre reisende turister ut på sandstrendene, som Strandexpress fra Ameland ut på Wadden-strendene.[4] Begrepet Strandtrein brukes også om flere traktorbusser som av selskapet Bright Events i Petten hvorfra den kjøres ut i 2004.[5] I andre land ble amfibiebusser tatt i bruk, selv om de var egentlig mer beregnet til å ta seg ut på vannet fremfor forbli på sandstrendene.
På sandstrender med fastere substans som gjør det mulig å bruke ordinære busser, har turselskaper våget seg på å sette inn turbusser, som på Ninety Mile Beach på vestkysten av Nordøya i New Zealand. Grunnen er så fast at firehjulsdrevne kjøretøy kan benytte det meget langstrakte og lite bebygde strandområdet som alternativ rute utenom de vanlige vegene. Turbussene hos selskapene som Cape Reinga Tours og Great Sights New Zealand var til å begynne med terrenggående lastebilbusser og ordinære utrangerte busser, men spesialbygde turbusser med firehjulstrekking har blitt tatt i bruk. Det blir en selsom opplevelse for busspassasjerene å kjøre på flotte sandstrender mens bølgene skyller mot hjulene. Men erfarne sjåfører som må kunne lese forholdene, er nødvendig ettersom man kan risikere å kjøre seg fast som sett i 2016.[6][7]
På mer fastere grunn hadde strandbusstjenesten langs de nederlandske strendene blitt populært ved å bruke kabrioletbusser som dels er åpne bak, så man kan være ute i klarvær hvor en kunne få følelsen av å befinne seg på en båt. Utrangerte busser fikk den bakre delen av taket kuttet av og interiøret ble også endret, som en DAF MB200 buss bygd i 1976 som ble tatt i bruk av busselskapet Texeltours på Texel, Nederland. Den var så populær at det ble produsert lekemodeller med denne bussen som forbilde.[8] Mindre busser som minibuss som gjort det mulig å komme nærmere stranden har også blitt tatt i bruk i flere land, selv om de ikke kjøres ut på sanda.[9]
Strandbuss kan ha oppsiktsvekkende utseende, som med nr. 290 strandtrein-bussen i Scheveningen, og som sett på Cuba hvor en utrangert Girón-buss ble ombygd slik at inngangen er fra fronten.[10] Dette inspirerte andre til å gjøre likedan for turisttransport til kubanske sandstrender som Playa Larga i Grisebukta. Slike busser kalles «Dive Bus» ved at man dykke ned i stranden fra åpningen gjennom fronten på høyre side av sjåførplassen, og fordi de som vil ut på dykketur med sitt dykkerutstyr kan benytte bussen, som kalles La Guarandingua[11][12]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «De Strandtrein dertig jaar geleden (nederlandsk)». Arkivert fra originalen 25. november 2020. Besøkt 25. januar 2021.
- ^ Terchelling strandbus (nederlandsk)
- ^ Tocht naar Drenkelingenhuisje Terschelling (nederlandsk)
- ^ Strandexpress P.S. van Tuinen
- ^ «Strandtrein succes (nederlandsk)». Arkivert fra originalen 2. februar 2021. Besøkt 25. januar 2021.
- ^ Video: Tour bus stranded in ocean
- ^ Flat out on the Beach 2008
- ^ Verhalen over oude en nieuwe bussen (nederlandsk)
- ^ Bilde av strandbuss i Tyrkia
- ^ Playa Giron,Playa Larga/Schweinebucht 2011
- ^ The Dive Bus in Playa Giron
- ^ SCUBA DIVING IN THE CIENAGA