Store Sametti - Skjelvatnet naturreservat

Store Sametti - Skjelvatnet
Land		Norge
Ligger i		Sør-Varanger
Verneform		Naturreservat
Areal		73,933 km²
Opprettet		21. desember 2000
Store Sametti - Skjelvatnet naturreservat 69°27′43″N 29°32′17″Ø

Store Sametti - Skjelvatnet naturreservat er et naturreservat i Sør-Varanger kommune. Det ligger i Pasvikdalen og omfatter et 18 kilometer langt og 3-6 kilometer bredt område, som mot vest i grove trekk avgrenses av vannskillet mot Sandneselva. Reservatet ble opprettet 21. desember 2000 og har et areal på 79,9 km². Formålet med reservatet er å verne et barskogområde med alt naturlig plante- og dyreliv.

Natur

Naturen i reservatet består av en åpen, glissen fjellskog. Det dominerende treslaget er furu, men det finnes også betydelig med bjørk. Furutrærne er gamle og kortvokste med tykke stammer og kraftige greiner, som sammen med tallrike vindfall og tørrfuruer gir området preg av urskog. Enkelte steder har det i tidligere tider vært drevet plukkhogst. Opp mot de høyereliggende områdene i vest overtar fjellbjørk. Jordsmonnet i reservatet er for det meste fattig, og markvegetasjonen domineres av krekling, lav og blåbærlyng. Finnmarkspors og einer danner buskvegetasjon. Dyrelivet er variert og interessant. I den sørlige delen av reservatet har bjørn fast oppholdssted. Rovfugler som fjellvåk, kongeørn, jaktfalk og dvergfalk hekker årlig, og andre vanlige fugler i reservatet er sotsnipe, lappspove, havelle, sjøorre, siland og lappfiskand. Elg har fast tilhold i området, og en del elg trekker dessuten gjennom reservatet på vei til og fra vinterbeitene i Øvre Pasvik.

Menneskelig bruk

Området har vært reinbeiteland fra gammelt av, da flyttsamene fra Varanger kom hit med store flokker om vinteren. Rester av gamle reingjeterkoier finnes flere steder. Nå er det reineiere i Pasvik og i vestre Sør-Varanger som bruker området. I reservatet er det to gjeterkoier for reindrift, en ved Store Sameti og en ved Lille Røyrvatnet. Det er også en åpen bygdekoie ved Lille Oksvatnet. Tidligere var det også en koie ved Onderihompen, som nå er revet. Denne koia stammet fra tømmerhogsten som ble drevet av bygdefolket i Neiden fram til 1950-tallet, og det er fremdeles mulig å se kjøreveien som ble anlagt fra Munkefjord, gjennom Korsdalen til Store Sameti. Mesteparten av sporene etter plukkhogst er fra denne drifta. Mange av innsjøene i området har alltid vært viktige fiskevann for lokalbefolkningen.