Stavgang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stavgang
Teleskopiske gåstaver

Stavgang er en form for mosjon der man går med gåstaver.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Det er fremhevet spesielle fordeler med mosjonsformen, blant annet:

  • Høyere puls, som bedrer kondisjonen og øker fettforbrenningen
  • Letter spenninger i muskler og smerter i nakke- og skulderregionen
  • Skånsomt mot knær og ledd, og reduserer belastningen på knærne, spesielt gunstig for overvektige
  • God stabilitet selv når underlaget er glatt eller ujevnt
  • Gir god bevegelse i rygg og nakke i motsetning til vanlig gange

Stavene[rediger | rediger kilde]

Stavene fås i faste lengder, eller som teleskopstaver. Sistnevnte er fordelaktig for transport, og kan brukes av flere personer med forskjellige høyder. Normalt så beregner man stavlengden til 70% av personens lengde, og måles enkelt ved å gange høyden på brukeren med 0.7.

Forskningsresultater[rediger | rediger kilde]

I en dansk studie som ble offentliggjort i Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, tilbakevises påstanden om at stavgang er spesielt avlastende for knær og ledd. Det er to studier som kom til samme resultat, en fra 2008 og en fra 2010. Forskerne påstår at dette er falsk reklame for å øke salg av staver.[1]

Norges idrettshøgskole har i en forskningsrapport beregnet at energisk stavgang kan øke energiforbruket opp til 67% i forhold til vanlig gange. Årsaken til dette er spesielt stort overkroppsarbeide og arbeide på kroppens tyngdepunkt. Dette er regnet ut ifra en stavgangteknikk utviklet av tidligere langdistanseløper Ingrid Kristiansen. Teknikken går ut på dype og lange steg utført i relativt rolig tempo. Til sammenligning må man svømme butterfly eller løpe 10,8 km i timen for å oppnå samme energiforbruket som under stavgang i motbakke.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]