Stabelavløpning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stabelavløping

Stabelavløpningen er navnet på seremoniellet knyttet til å sjøsette et skip.

Historisk ble skip bygd på ett sted, der der befant seg en bedding. Denne var ofte i friluft, men kunne også være under tak i strandkanten. Kjølen ble lagt i en renne som skrådde mot og ned i sjøen, og skroget ble bygget og utstyrt så langt det lot seg gjøre før det skulle ut i vannet. Renna ble da smurt med grønnsåpe eller annet glatt materiale.

Dagen for stabelavløpning ble skroget utstyrt med flagg og lignende pynt, der kunne være musikk og i det hele ble nabolaget feststemt før der kanskje ble holdt en tale eller to. Så kom tiden for å kappe festet. (Skroget var forsvarlig belagt med lange trosser for at det ikke skulle reke for langt.) Oftest gikk det greit, og skroget kom seg vel ut og fløt som det skulle uten større lekkasjer. En sjelden gang kunne det gå riktig ille, og overtunge skrog kunne kapseise. Seremonien kunne fortsette med dåp av det nye skipet.

I dag blir mange av de største skipsskrogene bygd i seksjoner som etterhvert blir samlet og satt sammen på ett sted. Store skrog kan også bli sjøsatt med bredsiden til. Stabelavløpning blir dermed en affære som gjerne sløyfes, mens skipet blir døpt når det er driftsklart for rederen.