Squaw Valley Olympic Skating Rink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Squaw Valley
Olympic Skating Rink
Grunnlagt1960
Opphørt1960
AdresseSquaw Valley, California
BeliggenhetOlympic Valley
LandUSAs flagg USA
UnderlagKunstis
Banestørrelse400 m
Historiske data
Åpnet1959
Stengt1960
Revet1960
Kart
Squaw Valley Olympic Skating Rink
39°11′49″N 120°13′53″V

Squaw Valley Olympic Skating Rink var banen som ble brukt til hurtigløpsøvelsene under de olympiske vinterlekene i Squaw Valley i California, USA i 1960. Banen var den første kunstfrosne banen som ble brukt til hurtigløpsøvelsene under et vinter-OL. Med beliggenhet på 1890 moh – 200 meter høyere enn Sovjetunionens rekordbane Medeo ved Alma-Ata – var dette en av de høyest beliggende baner som noen gang er brukt til internasjonale stevner.

Kombinasjonen av kunstfrossen bane og den høye beliggenheten gjorde dette til en svært rask bane, og i løpet av sine knapt to år i drift ble flere legendariske verdensrekorder satt på denne banen.

Allerede under åpningsstevnet i månedsskiftet februar/mars 1959 viste banen hva den var god for. Finnen Juhani Järvinen satte da en fantastisk verdensrekord på 1500 m med tida 2.06,3 – 2,3 sekunder under Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhailovs rekord fra OL i Cortina d'Ampezzo tre år tidligere. Rekorden sto i sju år.

I et testløp noen dager før OL gikk Viktor Kositsjkin 3000 m på 4.29,2 – mer enn 10 sekunder under gjeldende verdensrekord – og forventningene til de første TV-overførte olympiske skøyteløp var store.

For første gang i OL-historien konkurrerte også kvinnene på skøytebanen (med unntak av 1932, da det var en demonstrasjonsgren). Sovjetiske Lidia Skoblikova vant to gull – på 1500 m satte hun også verdensrekord med 2.25,2.

Mennenes 1500 og 5000 m ble rammet av vind, og med relativt ordinære tider som resultat. Under milløpet på OLs siste dag var forholdene igjen gode.

10 000-meteren i Squaw Valley 27. februar 1960 er gått over i historien som et av de største skøyteløp gjennom tidene. Fem mann gikk under Hjalmar Andersens åtte år gamle verdensrekord på 16.32,6 fra Hamar, blant dem briten Terence Monaghan. Knut Johannesen gikk i et tidlig par, og var førstemann under 16 minutter med tiden 15.46,6 – 46 sekunder under den gamle rekorden. Han slo sin største utfordrer Viktor Kositsjkin med 2,6 sekunder.

Under OLs 500 meter vant Grisjin på 40,2, en tangering av verdensrekorden. Et stort feilskjær i siste sving ødela for en mulig tid under 40 blank. I et testløp noen dager etter OL klarte Grisjin 39,5 på 500 m – første tid under 40 sekunder. Tida kunne imidlertid ikke godkjennes som verdensrekord.

Banen ble nedlagt allerede etter 1960-sesongen, og området ble omgjort til parkeringsplass. Fryseanlegget sies å være flyttet til banen i West Allis i 1966.

Kilder[rediger | rediger kilde]