Spekking (kjøtt)
Spekking er en prosess (kjøtting og spekking) der kjøtt og spekk skilles fra hverandre etter slakting, for å unngå at verdifullt kjøtt harskner. Dette var spesielt betydningsfullt under hval- og selfangst, siden hvaler og seler har et tykt spekklag mellom huden og kjøttet. På seldyr måtte spekket også fjernes fra undersiden av huden for best mulig å bevare det verdifulle selskinnet.
Spekking for steking[rediger | rediger kilde]
Spekking av kjøtt (ikke det samme som speking) var en fremgangsmåte for tilberedning av kjøtt i større stykker (stek), som idag er gått av moten. Metoden var aktuell for magert kjøtt som ble tilberedt i ovn, særlig i tiden før moderne ovner kunne stilles inn på en gitt temperatur, og før man hadde steketermometer til å overvåke stekingen. For å hindre at kjøttet (f.eks. vilt eller oksestek) skulle bli for tørt og smakløst, kunne man stikke hull gjennom kjøttet langsmed kjøttfibrene. Gjennom disse kunne man (med et verktøy som likner en stor heklenål) trekke igjennom strimler av svinespekk før kjøttet ble stekt.[1] Man kunne også legge et tynt lag av spekk over og rundt steika.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Henriette Schønberg Erken Stor kokebok (Aschehoug&Co 1914/1951) side 343 (om spekking av hare) Haren spekkes på hver side av ryggraden og på lårene med fine fleskestrimler. Skjær flesket i like lange strimler; disse krydres med salt og pepper og bør helst ligge et par timer for å festne. De stikkes derefter i kjøttet med like lang avstand fra hverandre; benytt spekkenål, spekkekniv eller pinne. Som regel beregner man 100 gram flesk til 1 kg kjøtt.