Space Cowboys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Space Cowboys
Nasjonalitet USA
Språk engelsk
Sjanger Science Fiction
Regissør Clint Eastwood
Produsent Clint Eastwood
Andrew Lazar
Manus Ken Kaufman
Howard Klausner
Musikk Clint Eastwood
Lennie Niehaus
Sjeffotograf Jack N. Green
Filmselskap Warner Bros.
Utgitt 2000
Filmformat Cinemascope
Lengde 132 min
Budsjett $65 000 000
IMDb
Medietilsynet

Space Cowboys er en science fiction-film fra 2000 med Clint Eastwood som regissør.[1] Eastwood har selv hovedrollen i filmen sammen med Tommy Lee Jones, Donald Sutherland og James Garner som fire pensjonerte 'testpiloter', som blir sendt ut i verdensrommet for å reparere en gammel sovjetisk satellitt. Originalmusikken ble komponert av Eastwood og Lennie Niehaus.

Plot[rediger | rediger kilde]

En utdatert russisk kommunikasjonssatellitt er i ferd med å gå utenfor sin bane i verdensrommet, og NASA påtar seg ansvaret for å ordne situasjonen. Systemet ombord på satellitten er så gammeldags at ingen hos NASA forstår dem, så de spør den pensjonerte Air Force-piloten og elektroingeniøren Dr. Frank Corvin (Clint Eastwood), som utviklet styringssystemet som satellitten har kopiert, om hjelp, til tross for en langvarig krangel mellom ingeniøren og prosjektleder Bob Gerson (James Cromwell). Et tilbakeblikk viser at for 40 år siden ble Corvins planer om å bli astronaut ødelagt da NASA, et sivilt selskap, ble dannet, noe som førte til at Corvin og hans tremannslag ble erstattet av en sjimpanse.

Corvin insisterer på at han ikke har tid til å gi opplæring i styringssystemet, så han foreslår at han selv fikser systemet, men han ønsker ikke å dra uten hans gamle lag, team Daedalus med medlemmene: Bygningsingeniør Jerry O'Neill (Donald Sutherland), en berg-og-dalbanedesigner som også er en skjørtejeger med et godt øye for det motsatte kjønn, til tross for tjukke briller. Stuntpilot William 'Hawk' Hawkins (Tommy Lee Jones) og tidligere navigatør 'Tank' Sullivan (James Garner), som nå er prest i en baptistkirke.

Prosjektlederen føler at han ikke har noe valg, og går med på dette. Gersons intensjoner er å la Corvin bli med til de yngre astronautene er ájour med systemet. Men pressen får ganske raskt rede på situasjonen, og de fire eldre mennene blir kjendiser, og blir til og med gjester på Tonight Show med Jay Leno. De blir så populære at Gerson blir tvunget til å la dem dra ut i verdensrommet av USAs visepresident. Iløpet av de medisinske testene, kommer det frem at Hawk har bukspyttkjertelkreft, og får beskjed om at han kun har åtte måneder igjen å leve. Men på grunn av oppdragets viktighet, og at han ikke kommer til å bli hemmet av kreften, blir han sett på som flygedyktig og blir med på oppdraget.

Oppdraget gjennomføres med to lag, et gammelt og et nytt. Da de fikk tak i satellitten, oppdager de at det er en helt annen type. Isteden for å være en kommunikasjonssatellitt, er det en farlig relikvie fra den kalde krigen, utstyrt med atomraketter (noe russerne ikke fortalte). Laget oppdager også at styringssystemet satellitten bruker (Skylab), ble stjålet av KGB fra Gersons personlige filer. De bestemmer seg for å bruke romskipet Daedalus sine ekstra raketter til å skyte satellitten bort fra Jordens bane og ut i det ytre rom.

Men så bestemmer Ethan Glance (Loren Dean), en av de yngre astronautene, seg for å følge Gersons hemmelige ordre, nemlig å flytte satellitten IKON til en stabil bane helt alene. Han kobler til rakettene og klarer ved et uhell å aktivere satellitten. Glance blir også skadet under forsøket. Satellitten kolliderer med Daedalus og gjør skadet på skipet, samtidig som den forbereder å skyte ut rakettene sine. Roger Hines (Courtney B. Vance), romskipets pilot, ble alvorlig skadet i kollisjonen, som fører til at de fire gamle astronautene må løse krisen de har havnet i.

Corvin og Hawkins deaktiverer først satellitten, så oppdager de at det er ikke nok raketter til å stabilisere satellittens bane. Etter hvert som tiden renner ut, improviserer de, og bestemmer seg for å la satellittens egen motor styre den ut i rommet. Det er bare en hake med den planen: Noen må reise med satellitten for å skyte ut rakettene manuelt til rett tid for å unngå at de finner veien tilbake til Jorden. Hawk bestemmer seg for å fullføre selvmordsoppdraget, og begrunner det med at han er den beste piloten i laget og er uansett døende. Han styrer satellitten mot Månen, som var hans livs største ønske.

Imens er ikke faren over for laget på Daedalus. Romskipets datamaskiner svarer ikke, styringssytemet er skadet, og det er bare en motor som lekker drivstoff. NASAs kontrollører bestemmer at skipet bør styres inn på Jorda så lavt så mulig, så skal laget selv forlate skipet og la det krasjlande i Atlanterhavet. Corvin klarer å utføre en såkalt de-orbit burn mens romskipet flyr inn mot atmosfæren. Han klarer dette trykt og flyr mot Florida. Han setter Jerry til å slippe av de unge og bevissløse astronautene i fallskjerm. Tank nekter å forlate skipet, og etter Jerry har sendt avgårde de unge, er han av samme oppfatning som Tank, som påtar seg ansvaret å lese av farten til romskipet. Corvin klarer til slutt å utføre en perfekt landing på Kennedy Space Center, til tross for alle skadene på Daedalus.

Filmen slutter med at Corvin og kona hans Barbara (Barbara Babcock), står ved en fontene midt på natten og ser opp mot månen i håp om at Hawk nådde frem. Kameraet flytter seg til slutt til månens overflate og går nærmere inn på Hawks lik som ligger inntil en stein i en sittende posisjon, med fotspor som leder bort fra den russiske satellitten, og Jordens refleksjon i hjelmen, mens Frank Sinatra avslutter filmen med å synge "Fly me to the moon".

Rolleliste[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]