Slaget ved Tåstrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Tåstrup
Konflikt: De danske kongekrigene
Dato1149
StedHøje Tåstrup 15 km fra Roskilde mot øst som forstad av København i Sjælland
ResultatSeier for Svein
Stridende parter
Svein som konge av Sjælland og SkåneKnud som konge av Jylland
Kommandanter og ledere
Ukjent. Svein var ikke i ledelse under slagetUkjent. Knud var avverget fra å ta ledelse av uklar årsak
Styrker
UkjentUkjent
Tap
UkjentUkjent

Slaget ved Tåstrup i året 1149 var et slag om herredømmet over Sjælland mellom samkongene Svein Grathe av østlige Danmark og Knud Magnussen V av vestlige Danmark. Dette var det andre slaget på tre år, og kong Svein seiret.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Det andre korstoget i året 1147 var katastrofalt for danskene, og økte mistroen mellom Svein og medkongene Knud Magnussen og Valdemar den store.

Svein dro til Slesvig og deretter til Sjælland. I Roskilde besluttet han å befeste byen med en ti meter bred voll og tretten meter bred vollgrav. Etter at arbeidet med jordverkene var ferdig, overlot Svein ansvaret for Roskilde til Ebbe Skjalmsson og dro til Skåne.

Samkongene Svein og Knud var på kollisjonskurs om hertugdømmet Slesvig i årene mellom 1147 og 1150. Svein forsterket sin allianse med Valdemar den store gjennom å utnevne ham til hertug, mens kong Knud utnevnte Knud Henriksen som hertug. Han ble dermed en rival til Valdemars hertugstittel. Knud benyttet den lokale konflikten om Slesvig som en anledning til å gjenoppta tronstriden med Svein.

Strid om Sjælland[rediger | rediger kilde]

I 1149 (muligens 1150) ble Sjælland angrepet av den jydske flåten. Byportene i Roskilde var stengt og byen ble beleiret. Etter at Knuds sendebud var tatt i fangenskap oppgav jydene beleiringen og seilte hjemover til Jylland. Senere vendte den jydske flåten tilbake til Sjællandskysten gjennom en annen skipsled. Etter Saxos beskrivelse var skipsleden trolig gjennom Isefjord til Holbæk øst for Roskilde. Derfra foretok Knud et overraskelsesangrep på Roskilde som ble inntatt og plyndret. Flere gårder ble brent ned, deriblant Ebbe Skjalmssons gård. Borgerne i Roskilde ble tvunget til å forsyne den jydske hæren med proviant og andre midler.

For å få herredømme over Sjælland måtte Knud erobre den befestede byen Havn (København) på østkysten. Landeveien gikk gjennom landskapet på østlige Sjælland og gjennom byen Tåstrup som lå femten kilometer øst for Havn. Ved Høje Tåstrup lå en nybygget kirke på en høyde over det flate landskapet. Etter at Ebbe Skjalmsson hadde varslet om jydenes hærtog, samlet kong Svein en skånsk hær, og med erkebiskop Eskil av Lund ved sin side seilte han over Øresund. Hvor Svein gikk i land er ikke kjent, men det kan ha vært i Havn.

Slaget ved Tåstrup[rediger | rediger kilde]

Hærene møttes foran Høje Tåstrup kirke. Etter de første sammenstøtene begynte mennene i Sveins hær å vike tilbake for jydenes hissige angrep. Samholdet i Sveins fylking var truet. Kong Svein trodde slaget var tapt og flyktet med de andre. Men mennene i fylkingen greide å stoppe angrepene og presse jydene tilbake. Knud ledet av en ukjent grunn ikke sin egen hær, det ble spekulert om han var for ung å delta eller at han var for forsiktig under kampene.

Begge hærer kjempet derfor uten sine konger. Rytteriet på begge sider var lite effektivt fordi ryttere hadde lett for å rømme ved motgang. Det var fylking mot fylking i en brutal styrkeprøve. Skåningene vant styrkeprøven, kalte tilbake kong Svein som nå kunne stå igjen som seierherre på slagmarken, og Knud måtte nok en gang flykte fra Sjælland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]