Slaget ved Kalkaelven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mongolske bueskyttere til hest. Illustrasjon fra et manuskript fra tidlig 1300-tall

Slaget ved Kalkaelven den 13. mai 1223 sto mellom mongolene og Kievriket under mongolenes invasjon av Russland. Slaget stod ved elven Kalka, i det som i dag er Donetsk oblast i Ukraina.

Slaget endte i en overveldende mongolsk seier, men mongolene valgte å ikke følge opp seieren og trakk seg heller østover for å samles med Dsjengis-Khans hovedstyrke.

Russerne var ledet av blant annet Mstislav Mstislavitsj og Mstislav III, mens mongolene sto under kommando av Subotai og Jebe. Størrelsen på den russiske styrken er noe uklar, men estimatene går fra 30 000 til 80 000. Mongolene hadde ca. 20 000 mann.

Under slaget ble russernes styrke omringet av mongolenes kavaleri, og slaget utviklet seg til en virkelig massakre. Det har blitt anslått at russerne mistet 50 000 mann mens mongolens tap var neglisjerbare, og militærhistorikeren Richard A. Gabriel har beskrevet Subotais felttog som «et av de største eventyrene i kavalerikrigingens historie».[1]

Russerne mistet mesteparten av hærstyrkene sine, og ville neppe hatt mulighet til å stoppe mongolene om de hadde fortsatt felttoget. Subotai kom imidlertid tilbake sammen med Batu Khan i 1237, og med en hær på 120 000 mann hadde de små problemer med å erobre Kievriket og trekke videre inn i Europa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gabriel, Richard A. (2004). Subotai The Valiant: Genghis Khan's Greatest General, s. 100-101. Praeger Publishers. ISBN 0-275-97582-7.