Slaget ved Dale

Slaget ved Dal
Konflikt: Ringkrigen
Dato 17. mars-25. mars, Tredje tideverv Sted Dal og Ensomfjellet Resultat Slaget ved Dal: seier til østerlingene; beleiringen av Erebor: seier til Dal og Erebor
Stridende parter
Dverger fra Erebor og menn fra Dal	Østerlinger fra Rhûn
Kommandanter og ledere
Dáin II Jernfot†, Thorin III Steinhjelm, Brand†, Bard II	Ukjent (angrepet var planlagt av Sauron, som ikke var tilstede under slaget)
Styrker
Ukjent; estimert 4-6000 dverger og 3-4000 menn	Ukjent; estimert 12-50 000
Tap
Høyt	Estimert nesten totalt

Slager ved Dale (kalt Dal i Hobbiten) var et fiktivt slag under Ringkrigen som blir skildret i (tillegget i) boka Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Slaget fant sted utenfor Dal, og senere ved Ensomfjellet, i Midgard, – et kontinent på Arda, som er ment å være verden i en fjern fortid.

Den 17. mars 3019 i Ardas tredje tideverv sendte Sauron en hær med østerlinger mot Dal. Mennene fra Dal under kong Brand (Midgard og dvegene fra Erebor under Dáin II, konge under fjellet, gikk for å møte dem, siden de nektet å anerkjenne Saurons styre.

Etter tre dager med harde kamper måtte Dal-mennene og dvergene trekke seg tilbake til Erebor, bort fra den tallmessige overlegne østerlingstyrken. Både Dáin og Brand falt mens de forsvarte Erebors porter. Østerlingene begynte så en beleiring av de overlevende i Ensomfjellet.

Men Saurons nederlag ved Morannon førte til at moralen til østerlingene falt, og forsvarerne, under sine nye konger, Thorin III og Bard II, løftet beleringen og drev bort fienden den 27. mars.

Slaget ved Dal var viktig i Ringkrigen siden det opptok store styrker som ellers kunne vært brukt i forsvaret av Dol Guldur eller Mordor. Dal ble gjennoppbygd etter slaget, og kongene Thorin og Bard sendte representanter til kong Elessars kroning.