Slaget ved Cartagena (1643)

Slaget ved Cartagena (1643)
Konflikt: Det katalanske opprøret som del av trettiårskrigen
Dato 3. september 1643 Sted Farvannet utenfor Cartagena, Murcia, Spania 37°35'N 0°58'V Resultat Fransk seier
Stridende parter
Frankrike	Spania
Kommandanter og ledere
admiral Jean Armand de Maillé-Brézé	Ukjent
Styrker
20 orlogsskip 2 fregatter 12 brannskip	29 store orlogsskip 14 galeier
Tap
Ukjent	3 000 døde, 10 skip ødelagt, 2 andre erobret

Slaget ved Cartagena sto mellom Frankrike og Spania 3. september 1643 utenfor Cartagena og avsluttet det hundreårige spanske hegemoniet i den vestlige del av Middelhavet. Flere katastrofale nederlag mot Nederland og Frankrike mellom 1639 og 1644 til sjøs hadde ødelagt den spanske flåtens anseelse som en av Europas sterkeste sjømakter, og det førte til en dyp politisk krise som rystet det spanske kongedømmet gjennom flere år.

For første gang siden 1559 ble den spanske sjømakten i Middelhavet utfordret i direkte konfrontasjon av en annen sjømakt fra et kristent land. Den nye franske flåten som hadde blitt bygd opp av kardinal Richelieu møtte de spanske krigsskipene på like fot. Den dyktige admiralen Jean Armand de Maillé-Brézé som overtok ledelsen viste seg å være en kompetent og formidabel sjøoffiser for den franske middelhavsflåten som var forsterket med avdelinger fra Atlanterhavsflåten. Han var dessuten en dyktig taktiker spesielt med de dødelige brannskip som ble sendt mot fiendtlige seilskip for å sette dem i brann.

3. september 1642 kom det lenge ventede oppgjøret mellom de to rivaler om herredømmet over det vestlige Middelhavet. Admiral Brézé med 22 skip og 12 brannskip gikk til angrep på den spanske flåten som besto av 29 skip og 14 galeier. Franskmennene påførte dem et knusende nederlag der 12 spanske skip ble ødelagt eller erobret. Den franske taktikken med manøvrerbare brannskip i koordinerte angrep ble så voldsomt at den spanske flåten flyktet tilbake til den viktige flåtehavnen i Cartagena. 3000 er sagt å ha omkommet eller blitt tatt til fange.

Den franske seieren sikret kommunikasjonene til Italia der en ny front mellom Frankrike og Spania om de spanskholdte besittelsene og de italienske allierte av Spania ble åpnet. I 1644 var ikke spanjolene lenger i stand til å sende ut en ny krigsflåte for å slåss med franskmennene som dermed beholdt herredømmet over vestlige Middelhavet. Bare få ganger våget spanjolene i desperasjon å seile ut i konfrontasjon mot den franske middelhavsflåten omkring de spanske besittelsene på den italienske halvøya.

Men den politiske krisen i 1648 i Frankrike utviklet seg til en stygg borgerkrig kalt Fronde og sjøkrigen ebbet ut i tiden fram til 1659. Begge parter var utmattet av de voldsomme krisene, og hadde ikke lenge midler for å ruste ut nye flåtestyrker mot hverandre. Uansett hadde slaget ved Cartagena gjort slutt på det spanske hegemoniet som den ledende kristne sjømakten i middelhavsregionen, Frankrike ble den rådende sjømakten i vestlige del av Middelhavet og senere hele Middelhavet.

Kilder

• Jan Glete Warfare at Sea 1500-1650 2000 ISBN 0-415-21455-6