Slaget ved Carham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Slaget ved Carham sto mellom skotter og anglesaksere fra Northumbria i 1018. Kongen av Alba (Skottland), Malcolm II av Skottland, sammen med Owen den skallete (Eógan II av Strathclyde), en småkonge av Strathclyde, dro sørover og utkjempet et viktig slag mot jarl Uhtred av Bamurgh og hans hær av northumbrianere i Carham ved Tweed ikke langt fra Roxburgh. Slaget endte med overveldende skotsk seier at området Lothian ble under lagt kongeriket Skottland og markerte begynnelsen på Skottland som det dominerende kongdømmet i Nord-Britannia.

I 1005 var det tre konger som styrte over det landområdet som i dag er Skottland: Alba i nord, Lothian i sørøst og Strathclyde i sørvest. Kronikøren Symeon av Durham skriver i Historia Regum (Historien til kongene) for årstallet 1018:

«Et stort slag ble utkjempet mellom skottene og anglerne ved Carrum (Carham) mellom Huctred (Uhtred), sønn av Waldef (Waltheof), jarl av northumbrianerne, og Malcolm, sønn av Cyneth (Kenneth II), konge av skottene, som deltok i slaget med Eugenius (Owen) den skallete, konge av mennene fra Clyde (Strathclyde).»

En annen krønike, Den angelsaksiske krønike, oppgir at Uhtred døde i 1016, to år før han ble overvunnet ved Carham. En del historikere mener at slaget fant sted i 1018 og at den danske kongen Knut den mektige fikk Uhtred fjernet eller mest sannsynlig drept etter nederlaget. Detaljene fra selve slaget eksisterer derimot ikke lengre, men det synes som om Northumbria var blitt svekket gjennom års stridigheter med sine naboer og overkjørt av de aggressive gælerne fra nord.

I Symeons Historia Ecclesiae Dunelmensis (Historien til kirken i Durham) finnes følgende passasje:

«I det år hvor vår Herres inkarnasjon ti hundrede og atten, da Cnut styrte anglernes kongedømme, opptrådde en komet i tredve netter for folket i Northumbria, et forferdelig varsel om den katastrofe som skulle legge provinsen øde. For, kort tid etter (dvs. 30 dager), ble hele befolkningen fra elven Tees til Tweed, og deres grenser, ble avskåret i en konflikt hvor de var opptatt med en talløs mengde av skotter ved Carrun (Carham).»

Etter slaget var kongeriket Skottland blitt den rådende stormakten i nordlige Britannia ved at Lothian ble lagt inn i riket og dermed var store deler av dagens Skottland dannet. De norrøne jarlene holdt fortsatt stand i Ross, Caithness, Sutherland, Hebridene og på de ytre øyene. Det sørlige området Galloway, preget av norrøn kontakt i triangelet mellom den britiske østkysten og øya Man, var også fortsatt uavhengig det skotske kongedømmet.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]