Slaget om Santa Clara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Batalla de Santa Clara
Konflikt: Den cubanske revolusjon
Batalla de Santa Clara
Che Guevara etter slaget om Santa Clara, 1. januar 1959.
Kartet viser opprørernes bevegelser fra landingen med Granma til Havanna, gjennom Santa Clara.
Dato 28. desember 1958 -
1. januar 1959
Sted Santa Clara, Cuba
Resultat
Avgjørende seier til 26. juli-bevegelsen
Parter
26. juli-bevegelsen 26. juli-bevegelsen Cuba Batista-regimet
Kommandanter
26. juli-bevegelsen Che Guevara
26. juli-bevegelsen William Alexander Morgan
26. juli-bevegelsen Rolando Cubela
26. juli-bevegelsen Roberto Rodríguez †
26. juli-bevegelsen Antonio Núñez Jiménez
Cuba Joaquín Castillas Lumpuy †
Cuba Cornelio Rojas†
Cuba Cecilio Fernández Suero
Cuba Cándido Hernández
Styrker
1320 gerriljasoldater 3900-5000 soldater,
10 stridsvogner,
B-26-bombere,
Ett pansertog
Tap
Ukjent, men liten, kanskje under 50 soldater, inkludert Roberto Rodríguez. Ukjent, men inkludert 2900 fanger som senere ble frigitt. Castillas og Rojas ble henrettet.
Batalla de Santa Clara

Slaget om Santa Clara (spansk: La batalla de Santa Clara) var en serie hendelser i slutten av desember 1958 under den cubanske revolusjon som førte til at den cubanske byen Santa Clara ble intatt av revolusjonære anført av Ernesto Guevara. Slaget om Santa Clara ble en avgjørende seier for opprørerne mot general Fulgencio Batistas regime, siden Batista flyktet fra landet mindre enn tolv timer etter at byen var intatt og Fidel Castros styker erklærte seier i krigen. Slaget blir vist på baksiden av cubanske tre-peso-seddler.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Che Guevara, 2. juni 1950.

I 1958 beordret Fidel Castro at revolusjonshæren hans skulle angripe Batistas styrker. Mens Castro selv ledet en styrke mot Guisa, Masó og andre byer øst på øya, var hans andre store mål å innta byen Santa Clara, Las Villas' hovedstad og Cubas fjerde største by. Santa Clara var den siste større hindringen for opprørerne før de kunne gå til angrep på Havanna. Derfor fikk byen også gjevenlig forsterkninger og utstyr, som en del av Batistas forsvarsstrategi.

Tre kolonner ble sendt mot Las Villas-provinsen, kommandert av Ernest "Che" Guevara de La Serna, Camilio Cienfuegos og Jaime Vega. Vegas kolonne falt i et bakhold og ble fullstendig ødelagt, mens Cienfuegos' styrke gikk til direkte angrep på en lokal hærgarnison i slaget om Jaguajay. Guevaras kolonne inntok posisjoner rundt Santa Clara. I en samtale mellom Cienfuegos og Guevara, som ble krigkastet til kubanerne på Radio Rebelde, opprørernes kortbølgeradiokanal, skal Che ha sagt:

"Fienden er konsentrert på det vanlige stedet...jeg hørte du si til Fidel at du skulle innta Santa Clara og jeg vet for helvete ikke hva mer, men ikke tenk på å dra dit, for det er mitt!"

Angrepet på byen[rediger | rediger kilde]

28. desember 1958 dro Guevaras kolonne fra kystbyen Caibarién langs veien til byen Camajuaní, som ligger mellom Caibarién og Santa Clara. Langs veien møtte de mengder av jublende bønder, og det at Caibarién ble tatt i løpet av én dag styrket opprørskjempernes følelse om at deres fullstendig seier ikke var langt unna. Regjeringsstyrkene som voktet hærgarnisonen i Camajuaní forlot postene sine uten motstand, og Guevaras kolonne fortsatte til Santa Clara. I skumringen kom de fram til universitetet i utkanten av byen.

Der bestemte Guevara, som nå hadde armen sin i et fatle etter å ha falt ned fra en mur etter kamper i Caibarién, seg for å dele styrken sin, som var på omtrent 300 mann, i to. Den sørlige kolonna skulle møte den forsvarende hæren kommandert av oberst Joaquín Castillas Lumpuy. Batista sendte et pansertog for å forsyne troppene med ammunisjon, våpen og annet utstyr. Dette toget kom fram til foten av åsen Capiro, nordøst for byen, hvor det deretter ble opprettet en kommandopost.

Pansertoget, som i dag er et museum.

Guevara sendte fram sin "selvmordsskvardon," en styrke under atten år gamle Roberto Rodríguez Fernández, kjent som "el Vaquerito," for å innta åsen ved bruk av håndgranater. Forsvarerne på åsen trakk seg bemerkelsesverdig fort tilbake mens toget, som inneholdt soldater og offiserer fra kommandoposten, dro tilbake til sentrum av byen.

I Santa Clara ble det utkjempet en serie trefninger mellom regjeringsstyrkene og opprørernes andre kolonne, ledet av Rolando Cubela. Innbyggerne i Santa Clara hjalp opprørerne ved å skaffe molotovcocktail til dem. To av garnisonene, brakken til Leoncio Vidal-regimentet og og brakken til landsvaktens 31. regiment, ble beleiret av Cubelas styker, til tross for støtte fra hæren gjennom fly, snikskyttere og stridsvogner.

Pansertoget blir tatt[rediger | rediger kilde]

Guevara regnet det å innta pansertoget som en prioritet, og klarte å mobilisere traktorene ved agronomiskolen ved universitetet til å heve skinnene på jernbanen. Toget gikk derfor av sporet mens det fraktet soldater bort fra Capiro-åsen. Offiserene inne i toget famlet seg ut og spurte etter våpenhvile. Nå begynte de vanlige soldatene, hvis moral var veldig lav, omgås med opprørerne, og å si at de var lei av slåssinga mot sitt eget folk. Kort tid senere ble pansertoget tatt av opprørerne og de 350 mennene inni ble transportert som fanger.

Et minnesmerke for angrepet på Santa Clara.
Red star.svg
Red star.svg
La Revolución Cubana
Santa Clara

Toget inneholdt en stor mengde våpen, som ble en stor bonus for revolusjonsstyrkene, og det ble basisen for flere angrep i hendene til både opprørerne og bøndene som støttet dem. Forskjellige rapporter har riktignok hevdet at overgivelsen av toget og våpenhvilen var avtalt på forhånd, og støtter seg på utbetalinger til offiserene fra 26. juli-bevegelsen. Guevara selv forklarte hvordan mennene ble tvunget ut av toget med en byge molotovcocktailer, som gjorde toget til "en sann soldatovn."

Inntagelsen av toget og de etterfølgende mediasendingene fra både regjeringen og opprørerne ble et vendepunkt i revolusjonen. Til tross for at morgendagens aviser hyllet Batistas "seier" i Santa Clara, framskyndte opprørernes motsigende krigkastinger hvordan hæren overgav seg. Rapportene ende med nyhetene om at opprørslederne nå dro "uten nedtur eller motstand" mot Habana for å ta over styresettet.

Byen inntas[rediger | rediger kilde]

De fleste garnisonene rundt omkring i området overga seg fort til den første geriljakommandanten som dukket opp ved døra deres. Midt på ettermiddagen erklærte Che på Radio Rebelde at de siste soldatene i Santa Clara hadde overgitt seg.