Skytterbevegelsen i Sverige

Skytterbevegelsen i Sverige var en frivillig forsvarsbevegelse som startet i Sverige i 1860 etter utenlandske forbilder, og pågikk frem til den Frivilliga Skytterörelsen ble avviklet i 2009.^[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Initiativtagerne til den svenske skytterbevegelsen var kjente forfattere som Viktor Rydberg og Sven Adolf Hedlund i Gøteborg, samt August Blanche og Lars Johan Hierta i Stockholm. Dette var de samme mennene som kjempet for representasjonsreformen i Sverige, allmenn stemmerett og folkehøyskolene.

Initiativtagerne i skytterbevegelsen så på det svenske forsvaret som svakt og forsvarsviljen blant folket som dårlig. Sverige hadde på den tiden en profesjonell hær gjennom det svenske inndelingsverket, men initiativtagerne ønsket istedet en generell verneplikt kombinert med frivillig folkevæpning etter samme mønster som i Sveits. De første skytterlagene ble dannet i Stockholm og Gøteborg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skytterbevegelsen i Sverige utviklet seg til en folkebevegelse. Folk fra alle samfunnslag samlet seg om skyteinteressen, og det var en patriotisk stemning. Skytterlagene hadde demokratisk oppbygning og ble driftet av ildsjeler, mens myndighetene stod for skytebaner. Allerede 1864 fantes det 239 skytterlag med over til sammen over 33 500 medlemmer.

Stockholmsföreningen var størst med 2 300 skyttere,^[2] og som hovedstadens forening arrangerte de også den store årlige riksskyttetävlingen. Konkurransen foregikk på skytebanen i det som i dag er Jarlaplan i Vasastaden. I 1868 deltok til sammen 829 skyttere fra 86 skytterlag fra hele Sverige. Riksskyttetävlingen pågikk i en hel uke, og de fleste overnattet på sovesaler som arrangørbyen stilte til disposisjon. De beste skyttene vant store pengepremier, samt at hederspriser ble delt ut av både kongehuset, byen og andre interesserte.

Fra 1868 arrangerte skarpskytterörelsen våpentrening for skoleungdom. Guttene ble kledd i uniform under øvelsene, og bestod allerede etter et år av en styrke på 800 folkeskolegutter inndelt i to bataljoner med eget befal og musikkorps. På vår og sommer ble gjennomført øvelser og skyting på Ladugårdsgärdet i Stockholm. Det ble også utført skoleutferder med båt til Järva krog nord for Stockholm og til Uppsala. I september 1877 ble det første mesterskapet i skyting for skoleungdommer i Stockholm gjennomført, og til sammen 400 gutter kom til Kaknäs skjutbanor. Skyteaktiviteten spredde seg så videre til skolene i landsbyene.^[3] I 1900 bevilget den svenske stat 4000 kroner for at Stockholms Stads frivilliga skarpskytteförening skulle få bygge et eget skytebaneanlegg. Anlegget stod ferdig i 1906, og fikk navnet Store Bremmens skjutbanor.

Noe senere sank populariteten til skytterbevegelsen, og det var ønsker om å distansere seg fra militær skyting. Etter 1880 ble skarpskytteföreningarna omformet til sivile skytterforbund. I 1903 organiserte skarpskytteföreningarna seg i skytteförbundens överstyrelse, som siden ble slått sammen og levde videre blant annet i den Frivilliga Skytterörelsen(FSR) og Ungdomsorganisation Skytte (UO). I 2009 ble FSR og UO avviklet, og gjenværende del av organisasjonen ble slått sammen i Svenska Skyttesportförbundet.