Skjelvareidet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den blå stiplede linjen viser Skjelvareidet på kartet. Kartutsnittet er hentet fra Norgeskart.no.

Skjelvareidet eller Skjelvareid er et eid i Steigen kommune i Nordland. Eidet strekker seg fra Saursfjorden i sørvest til Holmåkfjorden i nordøst. Eidet er ca. 8 kilometer langt og når kun opp til ca. 10 m.o.h.[1]

Store deler av eidet er myrlendt og har en del småvann. Skjelvareidet har gitt navn til gården Skjelvareid ved bunnen av Holmåkfjorden og Oluf Rygh skriver i bokverket Norske Gaardsnavne at navnet kan stamme fra kvinnenavnet Skjaldvor.[2] Det er da også et sagn knyttet til dette navnet, hvorved ei dronning Skjaldvor gikk i land på det som i dag er gården Skjelvareid og gikk over til Saursfjorden. Ellers skriver Rygh at et elvenavn kan være opphav til navnet.[2] Skjelvareidelva renner fra Stuvatnet og i nordøstlig retning mot Holmåkfjorden. Ved gårdene Knedalen og Knedalsåsen kommer Knedalselva ned fra Mannslagervatnet og renner ut i Skjelvareidelva, som da blir betraktelig større. Skjelvareidelva flyter videre stille nordøstover, men der er en del fosser og stryk ved Forsen ca. 1,5 kilometer før utløpet i fjorden. Ved flom er det problemer med at elva kommer opp på fylkesveien over en bestemt strekning, men dette har ikke skjedd like ofte de senere årene. Fra Saursfjordmyran renner Saursfjordelva sørvestover mot Saursfjorden. Saursfjordelva er uten større fosser eller stryk og er kanalisert over et lengre stykke.

Over Skjelvareidet går i dag fylkesvei 835 og denne veien går over et forholdsvis langt stykke i bein retning over Saursfjordmyran. Tidligere gikk gårdsveien fra Knedalen til Saursfjorden på andre siden av eidet - nå Gammelveien. Det ble i mellomkrigstiden planlagt et større bureisningsfelt på Saursfjordmyran - Saursfjordfeltet. Det ble lite av dette prosjektet, men fra gården Skjelvareid ble det fra 1920-årene og fram til andre verdenskrig utgått en del bureisningsbruk. På Furulund omtrent midt på Skjelvareidet er det anlagt miljøstasjon for mottak av søppel i regi av Iris Salten[3], videre holder Steigen vekst til på samme sted.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helland, Amund (1908). Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 18 D. 4 : Nordlands amt Salten og Lofoten og Vesteraalen Fogderi. Aschehoug. s. 350. 
  2. ^ a b O. Rygh. «O. Rygh: Norske Gaardnavne». Besøkt 05.04.2019. 
  3. ^ «Miljøtorg Furulund - Iris Salten». Besøkt 05.04.2019. 
  4. ^ «Steigen vekst». Arkivert fra originalen 18. januar 2019.